Liker ikke blogg.no

Beklager! Men nå har jeg skiftet til en ny og bedre blogg, der jeg faktisk kan logge meg på og skrive innlegg. :-)

Supert, og nå skal dere få hele historien om hvordan Auckland helgen min var.

Auckland.

Torsdags ettermiddag dro jeg til min kjære Hanne i Bethlehem. Der måtte jeg se på at Hanne-mor jobbet før vi stakk av ned til byen en tur før middag. Det ble en forholdsvis kort tur i byen. Det regnet som bare det og vi var egentlig klare for å bli med på skoleoppvisning til minstejenta i Hannes vertsfamilie. Så vi ble med, og det var en stappfull sal fullt av folk, og oppvisningen handlet om Mount Maungenui som ligger i Tauranga. Jeg synes barna var kjempeflinke, og de skal få masse ros. Masse dans og musikk fikk vi se, og det ble mye Maori i det hele, så vi fikk se litt av den Maoriske kulturen.

For dere som ikke vet det, så er Maori urfolket til New Zealand, slik som Norge har samer. Her nede er det flust av Maorinavn over alt, så de tar godt vare på den kulturbiten av New Zealand.

Etter oppvisningen bar det hjem til Hannes leilighet der det ble koola og sjokkis sammen med filmen Notebook. Jeg har blitt en mester på å finne feil i filmer, så nå synes jeg ikke det er gøy å se film lenger. Men slik er det. Notebook er iallefall verdt og se, ganske rosafilm(jentefilm), men likevel jeg og Hanne liker jentefilmer - vel og merke?!

Etterhvert lempet jeg den store rompa mi ned på madrassen min og sov som en stein til klokken var halv ti dagen etter. Da tjuvlånte jeg dusjen og sto der i et kvarter, før jeg skravlet i vei med Hanne mens hun var på jobb. Da klokken nermet seg halv to var det bare å hive seg i bilen og dra mot Auckland. Vi brukte tre timer dit, og når vi kom fram var det bare å hive på seg løpeskoa og finne en butikk slik at jeg fikk kjøpt meg strømpebukse og smykke, for så å løpe tilbake for å bytte klær, for så å ta taxi ned til teateret.

Mamma Mia sto for tur. Vi gledet oss som små unger, og vi kjøpte oss en drink, drakk den forholdsvis fort(til å være oss to), fant setene våre og satte oss godt til rette. I førstningen var vi begge egentlig skuffet. Grunnen til skuffelsen var at den var altfor 'lik' filmen i begynnelsen og de fikk ikke noe drag over det. Men så kom det, vi lo og lo, og sang (litt) med. I pausen drakk vi nok en drink og vi lo så tårene trillet. Skuespillerne var TOPP, og for en fantastisk driv over det hele og man kunne virkelig se det at de hadde lagt arbeid i stykket, og det er ikke for noe at man betaler dyredommer for å se det showet! Jeg er mektig imponert.

Etter showet var det bare å finne seg mat, vi var skrubbsulten og etter litt mat, møtte i Feitze og Alan. To andre traineer som vi ble med ut. Vi tok noen øl og begynte virkelig å komme i form, og etterhvert kom det fire andre traineer, så da ble det flere øl, og flere rusbrus og etterhvertble stemningen meget topp. Vi lo så tårene trillet og vi snakket så munnen var tørr. Vi hadde en kjempekveld og klokken var slagen 05.00 når vi ankom hostellet vårt. Vi stupte i seng, og visste meget godt at vi skulle opp om noen timer for å finne på mer sprell sammen med traineene :-) Frokost ble det, og enda mer gåing i Auckland ble det og vi tok turen innom museet og fikk enda mer Maori rundt oss. Vi ble også med på et show om maorier, interessant. Kjempemorro. Etterpå ble det å ta turen ned mot havna og bare se før vi bestemte oss for å sette oss ned å ta en øl, og øl ble det:-)

For de som ikke har skjønt det enda, så har jeg begynt å drukket ØL! Tenkt det da, det hadde jeg aldri trudd om meg selv en gang. Denne lørdagskvelden slo vi til med å gå på et steakhouse midt i byen, og gjett tre ganger hvor mye det koster for ordentlig angus kjøtt her nede? Litt over hundrelappen for et måltid og da kunne du velge selv hvor stort kjøttstykke du ville ha! Tenk det da? I Norge måvi betale dyredommer. Etter maten fant vi oss en roldig pub - London pub. Der befant det seg voksne mennesker og ikke så altfor høy musikk, så vi kunne faktisk høre hva vi sa til hverandre. Etterhvert forsvant fire av traineene. De var nok meget trøtte etter forrige kveld, så jeg, Hanne, Feitza og Alan var igjen. Vi spilte bilijard, drakk øl/rusbrus, whisky(ikke jeg og Hanne) og mye annet stæsj!

Vi hadde det kjempegreit, og fant ut at vi skulle ta kvelden klokken 03.00(for da stengte puben). Uheldigvis hadde Hanne og Alan latt jakkene sine på noen stoler en stund, og når vi skulle hjem var de borte. Telefonen til Hanne lå i hennes veldig dyre jakke. Alan fikk heldigvis ringt tak i en person som plutselig snakket i Hannes telefon. Og etter en god del løping i Auckland for å finne disse jentene gav jeg opp, jeg dro hjem. Feitze dro hjem. Mens Alan og Hanne var ute på jakke-jakt. Hanne var hjemme igjen klokken seks(vi flyttet klokken en time frem i helgen).

Det ble meget lite søvn før vi måtte opp klokken halv ti, skynte oss å pakke og sjekke ut fra rommet vårt. Da ble det frokost før vi besøkte skytower. Skytower er et slags tyholtårn, bare tre ganger større. Og er en kjempeattraksjon i Auckland. Jeg og min høydeskrekk fikk prøvd seg i dag og, og jeg er like ukomfortabel i høyder som før. Hanne, Alan og Kristian hoppet ned hele tårnet. og jeg beundrer tøffheten deres. Det ble tatt noen bilde for å si d sånn. Etterpå var vi på et haiakvarium, og det var veldig interessant. Så var det bare å ta veien fatt hjemover, og jeg kjørte hjem Hanne før jeg kjørte hjem selv.

Så var det bare å stuuupe i senga mi og sove mest mulig. Mandag ble imidlertid veldig rolig, da jeg fortalte at jeg hadde sovet syv timer i helgen. Jeg fikk streng beskjed om å finne senga mi og sove litt mer. Men jeg jobbet timene jeg sklle fordi.

Debbie og Stephen lo av meg, og kalte meg typisk ungdom. Flott å ha vertsforeldre som virkelig skjønner at ungdom også skal ha det gøy.

Nå er det ikke lenge til neste tur for traineene og turen går til Taupo. Denne gangen skal de visst lure meg med på fallskjermhopping. Jeg vurderer, men vil ikke påstå at jeg kommer til å gjøre det. Tiden vil vise.. Jeg vil jo helst overleve også!

Mer melking står på programmet, og jeg har enda ikke hørt noe klaging på jobben min, så jeg rekner med jeg gjør en bra jobb.

Meg, Alan(UK), Fredrik(Sverige) og Feitze(Canada)

Meg og Anna(tvillingsøster til Fredrik). Vi er på akvarium :-)Meg og Hanne ;-) Vi er i siget.Må si kneene skalv da jeg sto på glassgulvet og vi så ca 200 meter rett ned på gata. Stakkars Alan måtte holde meg i hånden.