Kompanjong Hanne!

Da er det vel en god stund siden jeg har skrevet her, og grunnen er så enkel at jeg har ikke hatt nett på en stund, og har så å si vært opptatt med andre ting. Forleden hadde jeg jo fire dager fri som dere har fått med dere i forrige innlegg. Fredag, lørdag, søndag og mandag var dagene jeg hadde fått fri.

Jeg dro over til Hannes residens torsdag i forrige uke(altså en uke i dag)! Vi slengte oss i sengen med kola og sjokkis å så film, og selvfølgelig gikk skravla hele natten, og neste morgen satte vi kursen mot Gisborn. Ja ut mot østkysten av New Zealand. Vi hadde egentlig ingen planer, og skulle bare kjøre og se oss omkring. I Gisborne hilste vi på Captain Cook, altså han som fant New Zealand. 'Landingstedet' hans var nemlig i Gisborne området. Etter hilsingen på han, ble det litt shopping, og damesnakk. Så ble det jo selvfølgelig øl senere på kvelden, og vi hadde ganske godt selskap av hverandre (på en irsk pub), før svensken Fredrick dukket opp. Han hadde 'bare' kjørt fire timer for å være sammen med oss og drikke litt øl. Vi vandret videre til en annen irsk pub og tok noen øl til, spilte litt bilijard, utvekslet svenske og norske ord, lo så tårene trillet og til slutt ble så brisne og slitne at vi ville finne sengen.

Neste morgen spiste vi frokost sammen med fredrick, før vi tok fatt på ferden mot East Cape. Og på den ferden var vi innom de norske i Tolaga Bay, og vi fikk servert verdens beste lunsj, ever. Eli Anne serverte omelett med hjemmebak brød! Og dere skal tro det var deilig for to kvinnekropper som kjente at formen ikke var helt på topp etter gårdsdagens øl. Og etter to tre brødskiver var vi fit for fight igjen, og tok fatt på den svingete veien over east cape. Ja, selv om vi har fått sett altfor mye fin natur, må vi nok innrømme at veiene var faktisk i dårligere standard enn de norske. Jauhau, sa vi ganske mange ganger bare for å understreke det!

Lørdags kveld, booket vi inn på et søtt lite familiedrevet motell i en dødsforlatt plass kalt Hicks Bay. Vi fikk servert mat sammen med en hel haug med motorsykkelpar som tydeligvis var ute på tur. Vi koste oss en kveld uten øl, for vi var litt slitne.

Søndag bar turen mot Rotorua og de to norske guttene som bor der. Vi fant ut at vi skulle plage dem. Vi ankom Roy Rd i firetiden og så hva de hadde i skapene, og raste nedover til en matbutikk og handlet inn øl og mat. Hanne fixet dermed Wok til gutta kom hjem og jeg tok oppvasken, og jammen var det ikke to glade gutter som kom hjem fra kveldstellet og fikk varm mat. De var nok så slitne, og etter fire øl, gikk de i seng. Jeg og Hanne forsåvidt satt litt lengre med en øl i hånden, og sippet litt før vi fant sengen.

Utepå morgenkvisten fant jeg og Hanne sakkosekken og så film til gutta kom hjem, de gikk å la seg og vi tok turen til Tauranga og tilbringte dagen i hoot pools, og det var jammen meg deilig ja:-D Vi var slitne og avslappet etterpå så vi fant ut at vi gikk hver for oss. Det var en herlig helg sammen med kompanjong Hanne.

Sjekk ut Hannes blogg for bilder: www.hannesagriventure.blogspot.com

Hoppende glad.

Egentlig var det sagt at jeg skulle jobbe, også kommende helg og ha hver helg etter det ut november fri. Men min vertsfar kom i dag å sa det at det var ikke vits i å jobbe, jeg måtte heller ut å utforske New Zealand.

Jeg smakte litt på den kommentaren fra han, og sendte sporen straks en melding til Hanne for å høre om hun hadde fri. Etter et par minutter tikket det inn en melding der det stod at hun trodde hun hadde det. Jeg ble i hundre, hun ble i hundre. Og i en liten halvtime satt vi å tekstet hverandre som galninger. Og så, fikk hun dommen: Hun hadde også fri. Det ble meget fort bestemt at vi skulle til Gisborne. Ca en fem timers kjøretur fra Tauranga. Det er nemlig et kjempestort sprangstevne over der i helgen. Og hestegal som vi er må vi jo selvfølgelig kjøre fem timer for å komme på stevne.!

Ja, vi er gal, men hvorfor ikke? Vi lever jo kun en gang, og om vi må kjøre i fem timer har ikke det noe å si for oss, for vi er ikke akkurat dem som sukker over å kjøre bil. Vi elsker å kjøre bil, vi elsker å hyle til slagere som runger over radioen. Ja, det er oss to det:-) Og vi elsker å jabbe om alt mulig dritt og lort! Ja, alt som kommer gjennom munnstykket vårt er som regel tull.

Jeg gleder meg som en liten unge på julaften. Det skal bli så utrolig godt å komme seg vekk i gjen. Blir til tider litt lei av å være her og. Føler at jeg trenger meg på av og til. Slik er det.

New Zealenderne kaller seg ikke New Zealendere, de kaller seg for Kiwi'er her nede. Hvorfor? Jo det er rett og slett så enkelt fordi at nasjonalfuglen her heter Kiwifuglen. Og når de snakker om noe som er typisk for New Zealand, så kaller de det for 'typisk kiwi'. Iallefall saken er det at min vertsfamilie syntes at navnet mitt er alt for langt. Så nå kaller de meg for Lina! Det betyr også at alle naboer og alle folk jeg møter på min vei kaller meg Lina. Så når jeg nå skal presentere meg for folk så vet jeg ikke helt hva jeg heter lenger.
Minstemann i familien, Jack, på et og et halvt år kaller meg for Lili, så jeg har forsåvidt to navn her nede. Fortvil ikke, dere kan enda kalle meg Anne Line.





Her ser dere bilde av kiwifuglen. En fugl uten vinger, men med silkepels og nebb. Den legger egg, og kan ikke gjøre annet enn å springe på bakken.

Her ser dere Nordøya, og om dere klikker på bildet får dere se en større utgave, og hvis dere leter etter en plass som heter PUTARURU, som ligger midt mellom plassen Rotorua og Hamilton, så vet dere akkurat hvor jeg bor. Plassen Gisborne, som jeg og Hanne skal til er helt til høyre på øya. Ved østkysten.

Var det noen som savnet bilder?

Fikk en mail fra min mor, om at det var ikke alle i familien som hadde Facebook, og det skulle jeg vel ha tenkt på tidligere.

Iallefall i dag var det nok en dag med tidlig opp :-) Så det var bare å kjør opp til melkingsanlegget og starte og melke, og vi melket så fort at jeg dikk melkesyre i armene, da går det unna gitt. (Tenker positivt på det da: Jeg får muskler).

Senere på dagen, ble det en liten sovedupp før det bars med melking igjen. Siden mine vertsforeldre skulle bort i kveld, var det bare å melke for harde livet slik at vertsfar og jeg ble ferdige i rett tid. Steve(som er den andre ansatte) har nemlig helgen fri.
På ca 320 kyr brukte vi akkurat to timer på å melke. Tenk dere det! Jeg klager ikke, for jeg har koppet som en gal i dag.

Jeg sitter nå barnevakt for to små som har vært som noen engler i hele kveld. De så film frem til kvart over sju, så var det bare å pusse tennene og finne sengen. Ingen skrik og skrål i det hele tatt. Og stilt var det etter leggetid. (Tror foreldrene får seg sjokk når jeg forteller dem hvor englebarn de har vært, for vertsmor var svært bekymret for hvordan det skulle gå i kveld).

Her er det iallefall noen bilder fra sist helg :-)


Meg utenfor det vulkanske sentret. Var mye interessant der inne ja :-)

Jeg hoppet i fallskjerm, eller ikke. Hadde ikke helt dagen, så jeg tok et fallskjermhopp på bakken:-)

Fredrik(svensk) og Meg at the creaters of the moon. I bakgrunnen ser dere damp som kommer opp fra bakken. Det er jordas indre damp, for tenk!

Her ser dere boblende gjørme. (Det bobler fra jordas indre)

Her holder jeg på å blir hevet i elven av Alan. Hjelpe meg!

Pubkveld, kushit og 13dager!

I går kveld møttes vi seks traineer i en liten by ca førtifem minutters kjøretid fra meg. Det var et meget koslig møte. Der jeg, Hanne, Kristian(dansk), Trevor(irsk), Kristina(tysk) og Miriam (tysk) møttes til en matbit og (ØL) cola. Man kan som kvinne, drikke to glass vin og fortsatt kjøre bil her i landet. Men som jeg sa til Stephen og Debbie før jeg dro, at i Norge har vi så og si nulltoleranse for drikking og kjøring. Derfor var de svært lettet da jeg sa at min toleranse er null alkohol når du kjører din egen bil.

Iallefall, det ble mye prating om ku, lort, og mere ku. Ikke nok med det, men vi snakket også mye om fra hvor i landene vi kom i fra. Koslig å treffe andre traineer. Tror mine vertsforeldre var glad for å ha meg ut av huset en kveld å. Er jo første gangen jeg er ute på kveldstid, når jeg ikke har fridager.

Gleder meg allerede til neste uke, da planlegger vi tur til Rotorua, en annen by like i nærheten(times kjøring). Det er mange flere traineer der, så da blir det vel enda mere skravling. Får også treffe svenskene igjen og det er like morro.

Hadde to dager med vekkerklokken på 05.00, og må si jeg våknet før vekkerklokken begge dagene. Grunnen er vel at jeg har ikke lyst til å ha noen stående på trappen min bankende på vinduet 'midt' på natten. Klokken 05 er det mørkt her enda, så man står jo så å si opp før solen, og litt godt er det. Melkingen går kjempebra, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ha melket flere jur enn min kjære bror har gjort i løpet av sin karriere som avløser. Jeg har blitt rask på labben!

Stephen lurte på her en dag om hvorfor jeg var så flink til å koppe kyrne(sette på melkemaskinen). Jeg dro til med en spøk å sa det at jeg bare er bygd for å kunne slike ting. Han lo! Jeg måtte senere på dagen forklare han at tanta mi(Tante Oddrun) er melkebonde på Oppdal, og at da jeg var mindre fikk jeg være med i fjøset og sette på maskinen. Jeg har ikke gjort det mange ganger, men noen ganger. Stephen ble svært imponert, og sa det at hun måtte ha vært en god lærer. Og ja, det må jeg innrømme at det er hun :-)

Jeg teller dager til neste gang jeg har fri, og i øyeblikket er det tretten dager i gjen. Da blir det tur til Tauranga, og nye sprell skal skje. Gleder meg kjempemasse, og rekner med det blir mye sprell på den turen, for det blir vel også mange nye traineer som blir med da.

Her ser dere nok et bilde av melkingsanlegget. Kyrne står med rompa inn i mot koppene, og dere kan tro det blir mye skit rundt omkring. Nå i disse tider bruker vi regnklær når vi er nede i grava. Om sommeren er ikke kushiten så løs som nå, så da kan vi ha på oss forkle og vanlig kjeledress..

Taupo

Fredag hadde jeg fri og jeg håpa inderlig at Hanne kom torsdagskvelden og joina meg i dobbeltsenga mi. Men neida, hun måtte jobbe, så jeg lå i min kjære dobbeltseng og så film for meg selv. Selvfølgelig jabbet jeg også dritt med min kjære pute slik at jeg latet som Hanne var der.

Fredag ble det å dra seg i sengen til klokken elleve, så surret jeg litt rundt på de fjorten kvadratmeterne mine, og prøvde å rydde litt - ikke enkelt! Så dro jeg inn til byen, fikk nok en gang prøvd meg på 'gæli sia tå vein', og fikk møtt omverden litt. Hanne fikk dratt rompa si hit i femtiden, og da var det bare å hive seg i bilen og kjøre en times tid sørover mot Taupo. Vi hadde bestilt rom på verdens søteste backpackers, og vi var ganske så fornøyde da vi hadde fått dobbeltseng og et minibad for oss selv. Vi hoppet inn i festskoene, og spiste litt pizza, før det bar rett til en Irsk pub. Der møtte vi fire glade svensker, en flott engelsk dame, en tysk jente og meg, Kristian(dansk) og Hanne. Vi kastet oss over ølen, slik vi hadde planlagt og vi bikket innpå. Etter mye prating og diverse, kom våre to langveisfarende, Feitze(Canada) og Alan(England). De hadde reist i hele seks timer bare for å joine oss. Ja heldig oss sier jeg. I mellomtiden hadde store deler av gjengen takket for seg så det ble et par øl til på Hanne, Kristian, Feitze, Alan, Fredrik og meg. Så stengte baren, og da stengte visst tydeligvis alle andre barene og. Men vi var enda øltørste, og øl ville vi ha. SÅ vi fikk rotet oss frem til en strippeklubb. Ja dere hørte riktig. Strippeklubb. Meg og Hanne og fire av guttene. Jada, vi drakk en øl hver og fant etterhvert ut at senga var den beste plassen. Og klokken var slagen 05.00 da vi nådde rommet vårt. Og jeg skal si dere vi har gentlemen på tur. De fulgte oss helt til døra på backpacker-hostellet :-D Meget bra det ja!

Lørdag morgen var det bare å ha på seg klær og ut å spise frokost. Vi var trøtt, veldig trøtt. Men vi fikk i oss litt mat før det ble å sette seg inne i bilen til Anna, og satte kursen mot Huka Falls, en foss like nord for Taupo. Ikke så spennende, men vi fikk likevel testet dagen-derpå formen. Iallefall noen av oss. Etter dette tok vi turen til The creaters of the moon. Altså varm damp som kommer opp fra jorden, og vi tok en tur rundt omkring på området og det tok ca en time. Det var veldig varmt disse dampene, og hviss man frøs så var det bare å sette seg ved siden av en damp, og varme seg. Vel tilbake i Taupo, måtte vi spise og det ble selvfølgelig Pizza:-D Etter et etterlengtet måltid måtte vi finne sko til meg, mine sko hadde revnet, så da var det bare å komme seg til sportsbutikk og kjøpe ordentlige sko. Puma!

Så var det bare å begynne å drikke igjen, og vi kosa oss med dart, og bilijard spilling på den irske puben igjen, og jeg må si jeg trivdes veldig godt der. Fin aura og masse folk.

Søndag var det plutselig duket for skydiving, altså hopping i fallskjerm. Siden jeg ikke var gira på dette, og tre andre hadde dratt på ski. Så ble jeg den personen som satt med alle tingene til alle sammen på bakken. Og ja, jeg liker meg best på bakken så derfor blir det slik. Jeg beklager til alle som trodde jeg hadde blitt megatøff når jeg kom hit, men jeg er fortsatt livredd for høyder og det er ikke akkurat det jeg begir meg ut på med det første! Hanne, Alan, Kristian og Feitze var tøffe nok til å hoppe. Og ja, jeg hadde dødd hvis jeg hadde gjort det.
Kanskje jeg skal hoppe neste gang?

Etterpå dro vi til et vulkansk senter der vi leste og fikk vite litt mer om New Zealand, vulkaner og jordskjelv. Visste dere at:
- Det er over 14 000 småskjelv i New Zealand hvert år?! Men kanskje to av det er på rundt 4 på richters skala, så skjelvene er svært små.
- Hele New Zealand er en vulkansk øy, og store deler av nordøya er en supervulkan, og hvis den eksploderer, kommer den til å ødelegge store deler av jorda-

Jeg fatter ikke at folk gidder å bo her?! Hehe.

Iallefall hadde vi en fin time på senteret, og etter der bar det hjem.

Idag var det enb ny arbeidsdag, og nå skal jeg jobbe atten kjedelig dager til, før det blir fri, og da skal vi til Whakatane. Der skal vi på en båttur for å se på en annen vulkan langt utepå havet.

I morgen kjære venner starter jeg på jobb klokken 05.3o.. :-)

Bilder kan dere se på facebook, har ikke tid til å laste opp nå..

Agricultur eller landbruk på godt norsk!

Tirsdag kveld møttes jeg og Hanne i Cambridge og tok turen videre til Hamilton Airport. Desverre så var det ikke et fly vi skulle sette oss i denne gangen, vi skulle nemlig sette oss ned i et konferanserom og si 'hei' til de 26 nye traineene som landet her på mandag. 6 spente norsker traff vi, fire gutter og to jenter. Kjempegøy å se nye norsker! Vi føler oss inngrodd både jeg og Hanne! Inngrodde trøndere som er stuck på en øy på andre siden av jordkloden.

Iallefall! Vi fikk snakket litt med hver vår nabo. Hanne er nabo med ei jente fra Møre, mens jeg er nabo med en fra Troms(tror jeg). Vi fikk advart dem litt mot NZ og da! Eller rettere sagt vi fikk oppklart en del misforståelser de hadde fått etter en times foredrag fra en politimann tideligere på dagen. De hadde jo blitt vettskremt stakkars.

Vi fikk nok en gang brukt lattermusklene våre altfor mye, og jeg klager ikke på det akkurat. Man føler seg så mye bedre etterpå. Det ble en sen kveld på oss! Jeg var iallefall veldig kineser da jeg våknet i morges. Stephen lo av meg da jeg kom på jobb, og lurte på hvor sen jeg ble. Jeg hadde jo hatt seks timer søvn, og for tre måneder siden var jo det hverdagskost for meg. Seks timer søvn var mer enn nok for meg i gamle dager(da jeg bodde i Norge). Så sant skal sies, så har jeg aldri i mitt liv hatt så lang søvnlengde i løpet av en natt hatt før, som jeg har nå. Det kan vel tenkes at ungdomskolen var vel siste gangen jeg hadde 'normal' søvnlengde! Etter frokost fikk jeg marsjordre om å sove et par timer, for jeg skulle melke 350 kyr alene senere på dagen. Jeg sperret opp øynene og prøvde å forklare at jeg var ikke trøtt etter å ha jobbet tre timer. Men jeg måtte sove, det var tross alt første gangen jeg skulle melke alene så jeg måtte ha energi.

Jeg trakk meg derfor stille tilbake i mitt lille hus og var alldeles ikke trøtt. Men hvem bråvåknet klokken halv 1 og lurte på hvilken tid på døgnet det var? Jeg skulle jo starte å jobbe klokken halv ett igjen. Så da var det å slenge på seg kjeledressen og løpe til jobb. Jøsses, og jeg jobbet standhaftig i ett kjør siden klokken 13.00 til klokken 18.20 i dag. *puh*

Jeg synes det er deilig når dagene flyr unna på dette viset, og man finner ut at man lærer noe nytt hver dag. Og hvis man får minst en takk, eller en ros i løpet av en dag så sitter jeg stolt på en sky jeg resten av dagen! Da vet jeg iallefall at jeg har gjort noe bra!

Dette ble sikkert et uberkjedelig blogginnlegg, men hva mer har man å skrive da?

Gleder meg sykt til helgen. Da blir det ØØØL igjen! :-D

Regn og regn.

Ja, her regner det så det spruter rundt oss. Rettere sagt, våknet til duskregn i dag morgest slagen klokken 06.30. Regn bryr da ikke meg det, eller jo litt. Men med friskt mot og glad for at jeg har en skikkelig sett med regnklær tok jeg fatt på arbeidsoppgavene. Og jeg fant raskt ut at dette kom til å bli en veldig våt dag. Ja, altfor våt dag.

Da jeg hadde jobber i to timer, var hendene mine blå og rosa, og de prikket. Jeg stod og klappet en liten stund for meg selv før jeg gjorde resten av arbeidsoppgavene mine. Og inntil da var jeg gjennomvåt, ja så mye hadde det regnet at jeg var gjennomvåt. Til og med regnklærne mine. Da bestemte jeg meg for å gjøre ferdig alle arbeidsoppgavene mine før frokost, så det ble frokost en halvannen time senere enn det jeg tenkte. Og siden det er søndag fikk jeg fri fram til melkingen klokken 15.00!

Jeg stakk derfor ned til det lille huset mitt bare for å være veldig lat, og det var jeg og. I tilegg til at jeg frøs noe inni hampen, så sovnet jeg og bråvåknet en halvtime før melking så da var det bare å kle på seg arbeidsklærne. Smarte meg hadde i midlertid ikke trodd at det kom til å haglregne vannrett mens jeg slappet av, så jeg hadde bare lagt fra meg regnbuksa på trappen, og den var jo selvfølgelig gjennomvåt. Så da måtte jeg på med et andre sett med regnklær før jeg hadde på meg arbeidsregnklærne. Jøsses, følte meg som det monstret. Humøret var litt bedre dog. Jeg og Steve(ansatt) jobbet som noen galninger for å bli ferdig. Så allerede etter en times melking var vi nesten ferdig. Og da skjedde det fatale. En av de flotte kyrne dreit på meg! Og fordi kyrne her i NZ blir fora med gress hele året er driten deres VELDIG rennende.. Så jah! Jeg måtte le selv om jeg var veldig pissed off. Hva annet skal man gjøre da, når man står i veien for en dritende ku?

Siden jeg har en veldig liten varmtvannsbereder i mitt lille hus, så ble det en veldig rask men varm dusj, før jeg dro på meg koseklær. Ja de største klærne jeg har, så nå ser jeg enda større ut.

Gleder meg sykt til Taupo neste helg. Har jo jobbet i en uke i strekk nå.. Husker ikke lenger hvordan det er å ha frihelg hver uke heller. Tenk at jeg aldri satte pris på det før. Nå setter jeg pris på at jeg bare har noen timer fri midt på dagen lørdag og søndag, det er helg nok for meg liksom.

For dere som ikke vet det så er det ca elleve uker til mamma, pappa, bård einar, andrea og ole gunnar kommer. Tenk det da at hele gjengen kommer. Nå er min oppgave å finne en leiebil og en plass for de å bo. De kommer i julen, så det blir nok en meget spennende jul for oss i år. Ja, jeg gleder meg enormt.
Og jeg gleder meg ikke noe mindre til min kjære kommer. Tjoooheeei, hele tre uke sammen med han da:-D

Her er et bilde fra bryggen i Auckland. Fantastisk fint der.! :-)

2.oktober.

Hjemme i Norge lir det mer mot høst og vinter, mens her skal det (liksom) li mer mot vår og sommer. Må si at, bortsett fra at solen steiker som bare det innimellom, så minner våren i New Zealand meg om våren i Norge. Kaldt, vått og vindete.

I helgen har vertsfar fri, og han skulle ta igjen litt søvn. Jeg måtte fnise inni meg da jeg kom inn til frokost i morges og fikk høre det at barna hadde aldri vært så urolige som de var i natt, og han hadde ikke sovet et grann mer enn det han hadde gjort til vanlig.

Jeg startet arbeidsdagen klokken sju i dag, og er i skrivende stund ikke ferdig med arbeidsdagen enda. Nå sitter jeg nemlig barnevakt for de to små i huset. Minstmann, Jack, var allerede lagt da jeg kom inn til middag klokken kvart over seks. (Han er nemlig syk, og var veldig trøtt). Oppgaven var derfor å legge Emma på tre år, i seng uten hyl og tenners gnissel. Foreldrene bruker som regel en times tid på å legge jenta fordi hun er en villstyring. Jeg derimot brukte ti minutter på å få henne i seng, og to minutter senere(med litt sutring) sov hun. (Klappe meg selv på skuldren). Minstemann våknet også i mellomtiden og skrek, men han ville bare ha vann og sovnet like fort som han våknet. Jeg er en flink babysitter!

Ellers er det ikke mye som skjer. Tirsdag neste uke skal vi treffe nye traineer som kommer, og det blir spennende også er det kun en uke igjen til Taupo :-) Det blir flott. Gleder meg suuupermye :-)

Liker ikke blogg.no

Beklager! Men nå har jeg skiftet til en ny og bedre blogg, der jeg faktisk kan logge meg på og skrive innlegg. :-)

Supert, og nå skal dere få hele historien om hvordan Auckland helgen min var.

Auckland.

Torsdags ettermiddag dro jeg til min kjære Hanne i Bethlehem. Der måtte jeg se på at Hanne-mor jobbet før vi stakk av ned til byen en tur før middag. Det ble en forholdsvis kort tur i byen. Det regnet som bare det og vi var egentlig klare for å bli med på skoleoppvisning til minstejenta i Hannes vertsfamilie. Så vi ble med, og det var en stappfull sal fullt av folk, og oppvisningen handlet om Mount Maungenui som ligger i Tauranga. Jeg synes barna var kjempeflinke, og de skal få masse ros. Masse dans og musikk fikk vi se, og det ble mye Maori i det hele, så vi fikk se litt av den Maoriske kulturen.

For dere som ikke vet det, så er Maori urfolket til New Zealand, slik som Norge har samer. Her nede er det flust av Maorinavn over alt, så de tar godt vare på den kulturbiten av New Zealand.

Etter oppvisningen bar det hjem til Hannes leilighet der det ble koola og sjokkis sammen med filmen Notebook. Jeg har blitt en mester på å finne feil i filmer, så nå synes jeg ikke det er gøy å se film lenger. Men slik er det. Notebook er iallefall verdt og se, ganske rosafilm(jentefilm), men likevel jeg og Hanne liker jentefilmer - vel og merke?!

Etterhvert lempet jeg den store rompa mi ned på madrassen min og sov som en stein til klokken var halv ti dagen etter. Da tjuvlånte jeg dusjen og sto der i et kvarter, før jeg skravlet i vei med Hanne mens hun var på jobb. Da klokken nermet seg halv to var det bare å hive seg i bilen og dra mot Auckland. Vi brukte tre timer dit, og når vi kom fram var det bare å hive på seg løpeskoa og finne en butikk slik at jeg fikk kjøpt meg strømpebukse og smykke, for så å løpe tilbake for å bytte klær, for så å ta taxi ned til teateret.

Mamma Mia sto for tur. Vi gledet oss som små unger, og vi kjøpte oss en drink, drakk den forholdsvis fort(til å være oss to), fant setene våre og satte oss godt til rette. I førstningen var vi begge egentlig skuffet. Grunnen til skuffelsen var at den var altfor 'lik' filmen i begynnelsen og de fikk ikke noe drag over det. Men så kom det, vi lo og lo, og sang (litt) med. I pausen drakk vi nok en drink og vi lo så tårene trillet. Skuespillerne var TOPP, og for en fantastisk driv over det hele og man kunne virkelig se det at de hadde lagt arbeid i stykket, og det er ikke for noe at man betaler dyredommer for å se det showet! Jeg er mektig imponert.

Etter showet var det bare å finne seg mat, vi var skrubbsulten og etter litt mat, møtte i Feitze og Alan. To andre traineer som vi ble med ut. Vi tok noen øl og begynte virkelig å komme i form, og etterhvert kom det fire andre traineer, så da ble det flere øl, og flere rusbrus og etterhvertble stemningen meget topp. Vi lo så tårene trillet og vi snakket så munnen var tørr. Vi hadde en kjempekveld og klokken var slagen 05.00 når vi ankom hostellet vårt. Vi stupte i seng, og visste meget godt at vi skulle opp om noen timer for å finne på mer sprell sammen med traineene :-) Frokost ble det, og enda mer gåing i Auckland ble det og vi tok turen innom museet og fikk enda mer Maori rundt oss. Vi ble også med på et show om maorier, interessant. Kjempemorro. Etterpå ble det å ta turen ned mot havna og bare se før vi bestemte oss for å sette oss ned å ta en øl, og øl ble det:-)

For de som ikke har skjønt det enda, så har jeg begynt å drukket ØL! Tenkt det da, det hadde jeg aldri trudd om meg selv en gang. Denne lørdagskvelden slo vi til med å gå på et steakhouse midt i byen, og gjett tre ganger hvor mye det koster for ordentlig angus kjøtt her nede? Litt over hundrelappen for et måltid og da kunne du velge selv hvor stort kjøttstykke du ville ha! Tenk det da? I Norge måvi betale dyredommer. Etter maten fant vi oss en roldig pub - London pub. Der befant det seg voksne mennesker og ikke så altfor høy musikk, så vi kunne faktisk høre hva vi sa til hverandre. Etterhvert forsvant fire av traineene. De var nok meget trøtte etter forrige kveld, så jeg, Hanne, Feitza og Alan var igjen. Vi spilte bilijard, drakk øl/rusbrus, whisky(ikke jeg og Hanne) og mye annet stæsj!

Vi hadde det kjempegreit, og fant ut at vi skulle ta kvelden klokken 03.00(for da stengte puben). Uheldigvis hadde Hanne og Alan latt jakkene sine på noen stoler en stund, og når vi skulle hjem var de borte. Telefonen til Hanne lå i hennes veldig dyre jakke. Alan fikk heldigvis ringt tak i en person som plutselig snakket i Hannes telefon. Og etter en god del løping i Auckland for å finne disse jentene gav jeg opp, jeg dro hjem. Feitze dro hjem. Mens Alan og Hanne var ute på jakke-jakt. Hanne var hjemme igjen klokken seks(vi flyttet klokken en time frem i helgen).

Det ble meget lite søvn før vi måtte opp klokken halv ti, skynte oss å pakke og sjekke ut fra rommet vårt. Da ble det frokost før vi besøkte skytower. Skytower er et slags tyholtårn, bare tre ganger større. Og er en kjempeattraksjon i Auckland. Jeg og min høydeskrekk fikk prøvd seg i dag og, og jeg er like ukomfortabel i høyder som før. Hanne, Alan og Kristian hoppet ned hele tårnet. og jeg beundrer tøffheten deres. Det ble tatt noen bilde for å si d sånn. Etterpå var vi på et haiakvarium, og det var veldig interessant. Så var det bare å ta veien fatt hjemover, og jeg kjørte hjem Hanne før jeg kjørte hjem selv.

Så var det bare å stuuupe i senga mi og sove mest mulig. Mandag ble imidlertid veldig rolig, da jeg fortalte at jeg hadde sovet syv timer i helgen. Jeg fikk streng beskjed om å finne senga mi og sove litt mer. Men jeg jobbet timene jeg sklle fordi.

Debbie og Stephen lo av meg, og kalte meg typisk ungdom. Flott å ha vertsforeldre som virkelig skjønner at ungdom også skal ha det gøy.

Nå er det ikke lenge til neste tur for traineene og turen går til Taupo. Denne gangen skal de visst lure meg med på fallskjermhopping. Jeg vurderer, men vil ikke påstå at jeg kommer til å gjøre det. Tiden vil vise.. Jeg vil jo helst overleve også!

Mer melking står på programmet, og jeg har enda ikke hørt noe klaging på jobben min, så jeg rekner med jeg gjør en bra jobb.

Meg, Alan(UK), Fredrik(Sverige) og Feitze(Canada)

Meg og Anna(tvillingsøster til Fredrik). Vi er på akvarium :-)Meg og Hanne ;-) Vi er i siget.Må si kneene skalv da jeg sto på glassgulvet og vi så ca 200 meter rett ned på gata. Stakkars Alan måtte holde meg i hånden.