Hoppende glad.

Egentlig var det sagt at jeg skulle jobbe, også kommende helg og ha hver helg etter det ut november fri. Men min vertsfar kom i dag å sa det at det var ikke vits i å jobbe, jeg måtte heller ut å utforske New Zealand.

Jeg smakte litt på den kommentaren fra han, og sendte sporen straks en melding til Hanne for å høre om hun hadde fri. Etter et par minutter tikket det inn en melding der det stod at hun trodde hun hadde det. Jeg ble i hundre, hun ble i hundre. Og i en liten halvtime satt vi å tekstet hverandre som galninger. Og så, fikk hun dommen: Hun hadde også fri. Det ble meget fort bestemt at vi skulle til Gisborne. Ca en fem timers kjøretur fra Tauranga. Det er nemlig et kjempestort sprangstevne over der i helgen. Og hestegal som vi er må vi jo selvfølgelig kjøre fem timer for å komme på stevne.!

Ja, vi er gal, men hvorfor ikke? Vi lever jo kun en gang, og om vi må kjøre i fem timer har ikke det noe å si for oss, for vi er ikke akkurat dem som sukker over å kjøre bil. Vi elsker å kjøre bil, vi elsker å hyle til slagere som runger over radioen. Ja, det er oss to det:-) Og vi elsker å jabbe om alt mulig dritt og lort! Ja, alt som kommer gjennom munnstykket vårt er som regel tull.

Jeg gleder meg som en liten unge på julaften. Det skal bli så utrolig godt å komme seg vekk i gjen. Blir til tider litt lei av å være her og. Føler at jeg trenger meg på av og til. Slik er det.

New Zealenderne kaller seg ikke New Zealendere, de kaller seg for Kiwi'er her nede. Hvorfor? Jo det er rett og slett så enkelt fordi at nasjonalfuglen her heter Kiwifuglen. Og når de snakker om noe som er typisk for New Zealand, så kaller de det for 'typisk kiwi'. Iallefall saken er det at min vertsfamilie syntes at navnet mitt er alt for langt. Så nå kaller de meg for Lina! Det betyr også at alle naboer og alle folk jeg møter på min vei kaller meg Lina. Så når jeg nå skal presentere meg for folk så vet jeg ikke helt hva jeg heter lenger.
Minstemann i familien, Jack, på et og et halvt år kaller meg for Lili, så jeg har forsåvidt to navn her nede. Fortvil ikke, dere kan enda kalle meg Anne Line.





Her ser dere bilde av kiwifuglen. En fugl uten vinger, men med silkepels og nebb. Den legger egg, og kan ikke gjøre annet enn å springe på bakken.

Her ser dere Nordøya, og om dere klikker på bildet får dere se en større utgave, og hvis dere leter etter en plass som heter PUTARURU, som ligger midt mellom plassen Rotorua og Hamilton, så vet dere akkurat hvor jeg bor. Plassen Gisborne, som jeg og Hanne skal til er helt til høyre på øya. Ved østkysten.