Hjemreise

Nå har den siste uken gått her nede, og den har gått kjempefort på en måte men også veldig sakte.

Jeg har melket morgen og kveld, og har vasket huset mitt ut og inn. Brukte god tid på å vaske. Fikk faktisk to dager på å gjøre alt arbeidet. Jeg tok meg derfor litt for godt tid til det, men til gjengjeld godkjente de vaksingen min og jeg fikk dra til Auckland på lørdag. Jeg hadde ikke mer energi til å være på gården. Og tanken på å si hadebra, er veldig hard for meg. Gråter jo bare på tanken.

Hele familien samlet seg utenfor mitt lille hus for å si hadebra til meg, eller jeg sa med store bokstaver at de kun fikk se 'sees igjen'. Jack og Emma har vært overalt på meg de siste to dagene, og Emma har fortalt meg masse masse at hun kommer til å savne meg. Det er trist å se en fir-åring sitte å se deg i øynene og si det til deg. Jack har vært veldig kosete de siste dagene. Han er jo knappe to år, men han skjønner jo litt hva som skjer - selv om han ikke kommer til å huske meg.

Jeg fikk verdens beste avskjedsgave og avskjedsmiddag. Verdens beste pastarett som Debbie lager, med bacon og sopp :) Også fikk jeg fotoalbum. De fleste bilder med meg på, men litt av gården osv også. Jeg ble skikkelig glad, og måtte ta det i meg for å ikke begynne å grine.

I auckland lørdagskveld ble det vindrikking i store mengder. Det endte med at vinen måtte i retur fra magen min, og jeg var i seng før halv elleve. Jeg var kanskje ikke så full. Men når magen er fylt opp med sommerfugler helt til svelget, og matlysten ikke har vært på topp den siste uken sier det seg selv hvordan du reagerer på alkoholen. Derfor ble det en rolig søndag, frem til Hanne og svenskene kom. Da ble det mat før jeg og Hanne ruslet litt rundt på Sylvia Park - et megastort kjøpesenter.
Vi var så sofistikerte at vi tok toget ut dit og da vi ankom kjøpesenteret så vi både til høyre og venstre, og vi så ikke endene på det en gang. Så vi måtte bare ta en sjans på enten høyre eller venstre. Søren, så langt et kjøpesenter har jeg ikke vært borti.

I dag kom vi oss til flyplassen etter mye om og men da trege svensker ikke fikk gjort greiene i banken i rett tid. Det endte med at jeg og Hanne måtte pakke for det svenske paret, og vi kom oss til flyplassen. Da jeg skulle sjekke inn, ble det mye om og med siden det viste seg at bestillingen min var kansellert. Tydeligvis en stor datafeil. Tårene presset på og damen bak skranken forklarte alt hun kunne. Jeg ble et øyeblikk hysterisk, men med Hanne ved min side så går jo sånne ting alltid bra. For roligere person enn henne kan jeg ikke tenke meg. Null stress i joggedress.

Det nedte med at den snille søte næserdama bak skranken fikk booket meg til et fullsatt fly sammen med de andre traineene frem til København. Men hun kunne ikke hjelpe meg med bilett fra København og til Oslo. Men hun satte meg på vent for bilett da. Så når vi ankom Singapore nå i kveld ringte vi og fikk bekreftet bilett til Oslo. Så nå er jo alt såre bra igjen.

Jeg må iallefall lære meg til å stresse ned i slike situasjoner. Men det er ikke like enkelt da. Enn om jeg hadde måttet sagt farvel til alle traineene i NZ da?

Flyturen over til Singapore gikk med til å se film(Avatar og Lovely Bones) pluss og spille megamasse på tv-spill! Hehe. Nå har vi den lengste etappen fremfor oss. Nemlig helt til København. Tolv timer på fly..

Dette er ikke siste innlegg enda. Skal legge inn bilder fra SørØya-turen og litt foskjellig før jeg sier hadebra til bloggen! Takk til dere som har fulgt med :)

'Home'

Sørøya var fantastisk. Jeg hadde en kjempetid sammen med 29 andre traineer fra land og strand fra hele verden.

Fjorten dager på buss, korte stopp her og der. Vi var innom store byer som Christchurch, Dunedin, Queenstown og Nelson. Flotte byer med masse aktivitet.

Det ble konsumert noe alkoholer, og det ble brukt en del penger. Men jeg har hatt en tur jeg ikke angrer et sekund på. Det har ikke vært en krangel på turen, ikke noe big drama. Alle har vært trivelige og blide - JA, PERFEKT!

Jeg har desverre ikke lagt over noen bilder, så det får dere senere.

Aktiviteter vi har gjort på turen er:
- Shopping i alle mulige slags gater
- Sightseeing
- Antarktisk senter - hvor vi fikk oppleve vinteren igjen. Hjemlengselen ble litt mindre da for å si det slik.
- Gått i verdens bratteste gate som befinner seg i Dunedin.
- Et døgns båttur i en fjord. (Rompa mi var bredere enn senga, og du kunne så å si puste inn i naboens øre hvis du ville)
- Isbrevandring
- Paintball (jeg fikk dog kun en blåflekk - jeg er nemlig alt for flink til å gjemme meg)

Dette er i hpvedtrekk hva vi har gjort. Vil dere ha detaljer får dere besøke Hannes blogg(hannesagriventure.blogspot.com).

Nå skal jeg jobbe i fire dager til, før det blir helg også hjemreise! Jøsses! Hvor mange ganger har jeg sagt på bloggen at dette eventyret er snart over - ja det er snart over! Skal jeg si det en gang til? Nei, kanskje ikke!

Sørøya

Melkeanlegget


I morgen er det avreise til sørøya. Gleder meg som en liten unge på julaften. Det skal bli morsomt å feire et oppholdet vi har hatt her. Det blir fjorten dager med buss, og masse alkohol og masse sprell :)

Jeg melket min siste melking i dag. Litt trist, men samtidig godt. Det var ikke en dårlig melking, men det er fortsatt kuer, fluer og masse møkk selv om vi er inne i første høstmåned.

Jeg har faktisk opplevd alle årstider her nede. En vintermåned, vår og sommer! Og nå en høstmåned. Utrolig greit egentlig.
Sitter faktisk å mirer over alt jeg har gjort her nede, og det er så utrolig mye mer enn hva jeg hadde forestilt meg.

De siste dagene har jeg ikke gjort noe spesielt. Gjort noen småting ute, og melket ku.

Mandag var jeg sammen med nabodama på stranda og red tre timers tur med hestene hennes. Det var herlig. Har aldri vært på stranda og ridd før, og det var et minne for livet. Kjenner rompa og lårene er litt stive i dag, men det går vel seg til.

Som dere ser så slenger jeg inn noen bilder også. Kos dere! Er hjemme til påske!

!

Liker ikke å tenke på at det jeg gjør er noe av det siste jeg gjør. Jeg har mine siste melkinger med ku, jeg har mine siste måltid med vertsfamilien, jeg har mine siste stunder med vertsbarna, har mine siste gåturer over paddocken mellom huset mitt og hovedhuset før jeg drar til Norge.

Jeg liker heller ikke å ta farvel. Er verdens værste person til å gjøre det. Bare tanken får tårene til å velle i øynene mine.

På søndag blir det en av mine siste rideturer hos naboen. Hun lurte på hvor jeg ville, og jeg svarte stranden. Så vi skal faktisk til stranden å ri hest på søndag. Jeg gleder meg vilt, og synes det er morsomt å tenke på at hun ville gjøre noe så spesielt for meg.

Jeg syntes det var hardt å si hadet til de hjemme når jeg dro i august, men det er jammen hardt og si farvel til det livet du har her og. Og dette livet kommer jeg aldri tilbake til, ALDRI!

Men dere må ikke misforstå i den retning at jeg ikke vil hjem, for det vil jeg mer enn gjerne. Det er bare det at det er så rart å si farvel. Tanken på å ikke gjøre dette flere ganger.

Nå er jeg altfor sentimental. Slenger inn et bilde av maskina vi bruker til å kappe ved.

Hot

Sånn skjer det ut utafor baderomsvinduet mitt i kveld!
Nedafor skjer du bilda fra gåturen min:)



Ja, om ikke luftfuktigheten er nok, skal jo sola overstige alle mulige uv-skalaer som finnes. Sola rett og slett svir merker i huden for tiden.
Bruker solkrem - og takk for at det virker bra eller så hadde jeg sett ut som en svidd neger(les: solbrent).

I helgen hadde jeg fri, og planen var Hamilton lørdag, og jeg kom meg av sted. Skulle egentlig treffe Feitze der, men han hadde jo selvfølgelig funnet fiskestanga og en fiskebpt og dratt til sjøs. Så jeg vandret i Hamilton alene hele dagen, vindusshoppet og drakk kakao. Koslig å ha litt tid for seg selv - herlig frihet. Jeg var også nok en gan på kino alene, og jeg så filmen 'It's Complicated'. Morsom film, og bra handling, men rar avslutning. Moralsk på sett og vis - så storyn var jo grei.
Etter det fant jeg senga hjemme hos meg selv, falt i dyp søvn og våknet ikke før tolv timer senere.

Søndag tok jeg meg tid til å vaske det lille kottet mitt før jeg tok på ... kremt ... treningstøyet og kjørte meg selv til en plass hvor pensjonistene synes det er veldig koslig å gå. Turen en vei er på 4,7km og er omregnet til å ta ca 1,5time. Jeg gikk tur/retur og brukte to timer. Da følte jeg meg sprek, iallefall litt sprekere enn pensjonistene som vallet rundt med på stien.

I dag stod jeg opp samtidig med solen og det viste seg at klokken var slagen fem da jeg våknet. Jøsses tenkte jeg dette blir en lang dag. I bakhodet visste jeg at vi skulle starte med å kutte opp ved, og stable. Så vi begynte, jeg og Steve. svetten silte og rant og solen stekte godt på huden. Vi jobbet raskt og effektivt og er så og si i dette øyeblikk halvveis.

Nå i kveld fikk jeg vite at jeg har jobbet i 35 grader i dag. Ikke rart vi kokte og stekte mens vi drev på med kuttingen. Men overlevde - klapp på skulderen til meg.
I morgen skal jeg hente kyr i en bratt paddock - litt spent på hvordan det skal gå - men greier meg nok :) Er jo så flink atte !

Luft

Det nærmer seg med stormskritt avreise til Norge. Sykt å tenke på at jeg har vært her så lenge. Skal nyte den siste tiden her nede. Men en ting er sikkert: det er ikke siste gangen jeg er her. Smaken på å reise rundt og oppleve ting ligger på tunga, og jeg smatter godt på den. Så det blir vel en del reising i fremtiden.

Den siste tiden har det vært høy lyftfuktighet her nede, og den ligger på rundt 90-95%. Det er sykt. Klærne tørker ikke på snora, søkkvåte regnklær etter melking tørker aldri, og støvlene mine er konstant våte. Ikke nok med det, så går jeg rundt med konstant hodepine - noe som er helt forferdelig til tider. Fluene og myggen stikker som aldri før, og jeg ser ut som en kjøttkake på beina!

Nok klaging på været.

Sist helg var jeg i Tauranga og koste meg sammen med foreldrene til Hanne, Hanne herself, OleErik og Gard. Jeg ble gående store deler av lørdagen alene da Hanne var dehydrert, OleErik sykebror og Gard fyllesyk. Men jeg koste meg, gikk tur, gikk i alle butikkene i shoppinggata, og var en tur på kino.

Jeg synes fortsatt at Tauranga og Mount Maunganui er verdens flotteste plass :)

Har ikke så mye å skrive annet enn at det er fri i helgen igjen, og har ikke peil på hva jeg skal gjøre. Så er det nok en uke med melking. Har forresten kun sytten melkinger igjen i skrivende øyeblikk før sørøyaturen. Jippi Hurra :)

Hoho, i postkassen!

Ikke mye brev i min postkasse nei, men kom til å tenke på at håper alle som fikk julekort i posten fikk noe å glede seg over?

Her går dagene i varme, litt skyer og mest sol. Ja, masse sol. Ser ut som en indianer for tiden, og har ikke fått mindre lyst til å miste farge, men tror jeg må være forsiktig med huden min også.

Jeg er ferdig med å vaske melkeanlegg, og jeg føler meg allerede ti ganger sterkere enn da jeg startet. Det e bra musklene kommer - det liker jeg iallefall!

I går kveld var det tid for pubnite, på en ny pub! Jeg strevde som vanlig med å finne fram, men etter noen rånerunder i byen fant jeg fram, og der satt det en haug med folk å spiste mat. Jeg gjorde meg totalt blakk på turen i Wellington i helgen, og følte med plutselig som ei kirkerotte da jeg så alle sammen spiste mat rundt meg. Heldigvis er jeg ikke så nøye på maten, for jeg er nemlig altspiser(det ser man på meg), så jeg tok restene av Hannes salat, og restene av Ole Eriks burger. - Å jammen ble jeg ikke mett. Heldige meg.

Ellers går det fram mot helg, og i helgen skal jeg være sammen med Hanne og foreldrene og Ole Erik OG Gard :) Det blir koslig. De skal til Tauranga så da følger jeg etter, og finner meg et lite rom en eller annen plassen. (Ja, jeg har råd, fikk lønn i dag).

Ellers tror jeg ikke det er mye skrive, men må prøve å være litt grei å skriv noen få ord. Der er jo bare seks og en halv uke til det blir stopp på bloggingen. - Jøsses - tiden går :)

Jeg lovet bilder og her kommer de!

Utkledning på stor f :)

Så søøøt :)

Sexie mannfolk JA :D

Det nån som har det med å kle sæ ut! Ja d e ein mannj!

Dårlig blogger?

Janei, her går dagene unna i en fei, eller nei?! Jeg har ikke hatt mye internett den siste tiden, og når jeg har hatt det har tiden vært for minimal til å skrive.

For, som dere sikkert har skjønt, er jeg en skriver, og synes det er godt å sette noen ord ned på papiret. Eller pc-skjermen.

Det er nøyaktig 8 dager siden jeg sa farvel til min kjære, og nøyaktig 8 dager siden tårene haglet. Ja, ufattelig vondt å si hadet for en liten stund. Men det har allerde nærmet seg enda en uke til jeg skal hjem. Og tiden flyr egentlig fortere enn det jeg hadde trodd. Synes ikke det er lenge siden jeg telte 20 uker til at Odd-Arve skulle komme. Men nå er de nitten dagene flydd avsted, og nå venter nedtellingen til hjemkomst!

Den siste uken jobbet jeg kun to og en halv dag, dvs fem melkinger og litt andre jobber innimellom. Tirsdag var første arbeidsdag, og jeg brukte fire timer på å klippe plenen som hadde vokst seg stor på tre uker. Ja, da mener jeg stor. Jeg var gjennomvåt av svette, så ut som jeg hadde badet i gress, og tårene randt pga allergi! Men jobben var gjort. Mitt store oppdrag nå i etterkant har vært å vaske melkeanlegget, ja tak og vegger og det som er. I går og i dag har jeg vasket taket, og skuldrene mine er så opphengte nå at jeg ser ut som en gammel mann! (eller kjærring, sia jeg er hunkjønn).

Nå hopper jeg tilbake i tid, men torsdag etter melking dro jeg til Evonne. Hun er opprinnelig fra England, var trainee her i NZ 07/08 og er nå tilbake og jobber på gård igjen. Saken er at vi dro til Wellington i helgen på stor ståhei-fest som samlet rundt tretti tusen på en rugbystadion. Noen av de beste rugbylagene i verden var samlet der i helgen og hadde en turnering. Det betyr at det er utkledning i stor grad i to dager, og alle sammen er fulle og har det kjempemorro. Jeg og evonne satt i solsteken hele dagen, og vi har jammen meg blitt brune på disse to dagene, og vi var overassket selv. Det ble lite festing, men vi danset og hadde det kjempegøy. Jeg kunne ha skrevet i megadetalj hva som skjedde, men skuldrene mine sier neitakk!

Så da får vi håpe det blir lagt ut bilder i nærmeste fremtid :)

Siste kveld

Da er siste kvelden sammen med min utrolig herlige kjæreste kommet. Det har vært noen fantastiske dager, og vi har opplevd mye. Jeg må ærlig innrømme at det blir meget hardt og si farvel i morgen. Men slik er livet, og det er kun 8 uker og en dag til vi treffes igjen - og det er overkommelig. Jeg ser enden av dette eventyret jeg har hatt her nede, men jeg skal dra nytte av de siste ukene uansett. Jeg bor/lever her nede kun en gang - tror ikke jeg kommer til å gjøre det samme senere. Selv om jeg kommer til å reise en del i fremtiden.

I dag kjørte vi fra Kaitaia og ned til Auckland, og vi brukte godt og vel fire timer nedover. Og da vi ankom byen kjørte vi litt jallataxi i utkanten av sentrum og måtte lese kart et par gange før vi endelig fikk rotet oss til et parkeringshus i sentrum. Da var det gåavstand til o'store Skytower. Måtte jo selvfølgelig vise frem litt usikt, MEN; det viste seg at været var ikke på vår side, og tåken drev inn fra kysten, og det var veldig liten utsikt å se - men fikk sett litt! Ellers skjedde det noe svært spesielt mens vi var oppe i tårnet i dag - vi satte ring på fingeren til hverandre - så nå er vi kjempeoffisielt forlovet :) Det ble feiret med god middag på restaurant - å så sofistikerte som vi er måtte vi selfølgelig spise PASTA! NAM!

Her kommer bilder fra de siste dagene!

Up North

Fredag sjekket vi ut av motellet og suste ned til sentrum for å spise frokost, der traff vi en kompis. Kjære Feitze. Han er trainee sammen med meg, og bor her nord i landet. Han satte seg ned sammen med oss, og snakket med oss. Feitze snakket så sakte at til og med OA skjønte han, og ingenting er bedre enn det! Han fortalte oss om hva vi kunne gjør i området, og han anbefalte oss å kjøre en rundtur, og gå en skogstur her, og gjøre noe der. Etter en lang frokost tok vi farvel med han og vi startet vår kjøretur fredag.
Først til Dargaville der vi kjøpte oss baguetter, og kjørte mot stranden - R. Der kjørte vi bilen ut på hardpakket strand og tok lunsjen. Vi råna litt rundt på stranden og solte oss litt før vi satte kursen litt nordover, og på veien fikk vi se mye fin natur. Eller naturen er ikke så grønn her oppe i nord for det er så tørt, så det er nesten ørkenlandskap - men det er fint fordi da - utsikten altså!

Vi stoppet også en plass i ingenmannsland der vi gikk en halvtimestid i NZ skog - eller bush som man kaller det her nede. Så vi fikk gjort det også!

Vi la turen over til et lite sted kalt Paihia - Hanne og Oleerik har vært her så de anbefalte det! Vi sjekket inn på et søtt lite motell, og fikk dusjet oss og fikset oss for middag, og middagen ble inntatt på sveitsisk restaurant - eller de kalte seg det ja! I følge min kjære, som har en tante i Sveits, mente at dette var en reataurant helt uten sveitsisk stil. Ikke en pastarett, ikke en sveitsisk vin, og middagen var så tørr at du skulle tro den var laget i Nigeria! Så nedtur! Iallefall: vi gleder oss til å besøke Sveits for å få et ordentlig godt måltid(les: pasta)!

I dag fant vi veien til stranden meget fort, og der slikket vi sol i et par timer før vi bestemte oss for å ta turen enda lenger nord. Ja, helt til spissen av nordøya der stillehavet og det tasmanske hav møtes. Tjohei, det tok oss tre timer å komme opp dit - og de siste ti milene var de kjedligste i mitt liv. Kjørte gjennom et ørkenlandskap der det tilsammen bodde femti mennesker - ja for et liv sier jeg!

Men vi fikk se det nordligste punktet, og det var flott der. Blåsten stod fra alle kanter, og det var virkelig et syn. Og man kunne se tydelig hvor de to verdenshavene møttes - veldig spesielt!
Etterpå raskjørte vi til ninty mile beach, og skulle kjøre rally på nok en hardpakket strand. Men da vi kom frem viste det seg at et helt slektstreff av japanesere hadde kjørt seg fast i den myke sanden(før du kommer til stranden). De stod der og halte og dro, lokale maorier prøvde forgjeves og hjelpe! Bestefar på hvertfall hundre år satt stakkarslig på en av sandynene, og kom seg ikke opp en gang da han skulle flytte deg. De fikk bilen opp til slutt, men japaneserne er jo som oftest kjent for å gjennomføre disse attraksjonene, så jammen kom ikke den gule toyota previan susende gjennom luften for å komme seg på stranden. Vi lo iallefall godt - og de fikk no kjørt noen runder på stranden. Om de kom seg over den myke sanden for å kjøre tilbake vites ikke.

Vi har nå booket inn på et søtt motell, der vi har en airconditioner som bråker værre en lokaltoget her nede. Så det blir nok en søt nattesøvn i natt !

Bilder kommer i morgen! i promise!

Rotorua og Rafting

Skremt?

Vi bikker nesten

I går(onsdag) var det duket for rafting, allerede klokken ti om morgenen. Vi satte oss i bilen og kjørte og etter tyve minutter var vi fremme ved campen. Vi hadde to guider, og det var et annet kjærestepar fra NZ som skulle være med i tilegg til oss to. Odd-Arve var hvitt som et laken fra da vi våknet om morgenen til vi var ferdige med raftingen.

Til opplysning var det samme rafting som jeg dro familyn på, så jeg har jo vært gjennom det, men må si adrenalinet pumpet like bra nå som sist, og det er jo kjempeålreit! Og det var nok en gang utrolig tøøfft. Og som sagt, fallet på sju meter, er det største i verden de gjør med turister. Utrolig altså. Det er alltid en fjerdedels sjans for at man velter om, og vi gjorde heller ikke det denne gangen - lucky!

Etter raftingen sullet vi rundt i rotorua, jeg fikk kjøpt med nye joggesko, og det ble konsumert litt kakao. Tilslutt endte vi opp på pubnite. I det pubniten startet, startet også tordenværet, helt kaos rundt omkring og det lynte og tordnet samtidig. Da kom det nesten en utrygg følelse snikende, men det gikk bra!

I dag har vi kjørt igjennom Auckland og opp til Whangarei. Her er det overskyet at the moment, og vi har nettopp spist på en søt italiensk restaurant. Følte ikke akkurat at vi var i New Zealand mens vi spiste, men det gjør ikke noe. Måtte få et avbrekk fra New Zealand også! :)

I morgen skal vi lenger nord, og mer bilkjøring. Hadde vel den lengste strekningen i dag på ca seks time - tjoooohoooo!

SAU OG KU!

Da har jeg og Odd-Arve hatt en dag der vi ikke har gjort stort, bare tuslet rundt og slappet av. Noe på grunn av det svært fuktige været som gjorde at jeg har hatt dundrende hodepine i dag! Surt, men det gikk over etter å ha slukt et par paracetter.

Vi har også kommet oss såpass langt nord på nordøya at vi kunne innom min vertsgård og hente tingene mine som OA skal ha med seg hjem. Det skal bli ei hard nøtt å knekke når vi skal pakke alt ned i kofferten, men vi skal nok klare det. Ellers kjørte vi tilbake til Rotorua, og ligger nå på et motell som det stinker av - fordi vi ligger tett ved der det kommer varme kilder opp i fra bakken, altså svovel. Må bare understreke at det lukter ikke godt i det hele tatt, og man kan bli litt svimmel av det.

Ellers har vi møgelvandret, og kjørt oss en tur i nørområdet. Vi booket til rafting i morgen, og det skjer klokken ti.. Lurer på hvordan det skal gå!

Vi har besøkt Hanne i kveld, og det var som alltid kjempekos, og vi brakte med oss pizza til den lille piken så hun fikk litt mat. Selvfølgelig ble det hennes favoritt fra Pizza Hut. Er vi ikke snille?

Vi kom også inn på temaet 'antall dyr på NZ' og selv om hun har skrevet det på sin egen blogg( www.hannesagriventure.blogspot.com ) må jeg bare understreke at det er mye mer sau og ku enn vi tror, altså ca 35 millioner MELKENDE KYR, OG RUNDT 85 MILLIONER SAU! Jeg ble ganske stille, og haka mi henger slenger i grusen fortsatt! 'Æ bli stillj!'!

Som dere sikkert ikke har fått med dere har jeg også ødelagt kameraet til min kjære, så nå blir det lite bilder også. Jeg er så ikke-smart!

Lykkelig!

Da har vi kommet oss til Otrohanga, en liten øde plass in the middle of ingenting!

Jeg må kanskje fortelle i kronologisk rekkefølge hvis dette skal bli en ålreit fortellermåte, eller hur?

Iallefall fredag morgen tok vi fatt på hovedveien igjen, og målet vårt var New Plymouth, men siden det hadde tatt oss fem-seks timer og kjørt hele veien frem fant vi ut at vi skulle kjøre halvveis, og målet vårt ble Wanganui. Da vi kom frem sjekket vi inn på et søtt lite motell, og kjørte inn til byen. Der vandret vi på promenaden langs den svært skitne elva, og så på folk som fisket middag! Jaja, for et liv sier jeg. Ellers fant vi oss en liten isbar, der vi kjøpte is og koste oss. Ellers sullet vi rundt før vi tok mot til oss og bestilte middag. Vi trodde ikke vi skulle få et stort måltid, men jammen sa jeg smør! Største biffen som var stekt på en meget beundringsverdig måte, og helt nydelig saus! Vi trillet bort til bilen og spvnet sporen straks da vi la oss i sengen - nesten så man skulle tro det var sovepiller i maten!

Lørdag kjørte vi surfeveien opp til New Plymouth og vi fikk med oss fine utsikter til havet, og vi fant også en søt liten strand. Der badet folk ja, selv om været var hustrig. Skjønner godt folk blir døve ved å bo ved havet for jeg hadde øresus i mange timer etterpå. Iallefall vi kom oss til New Plymouth, lette en time etter et ledig motell, da alle sammen var opptatt. Sett på maken, du! Skjønner ikke hvorfor alle skal på samme plass! Men vi fant et motell, der internetten kostet flesk og finskjorte, så vi bestemte oss for å ha et par datafrie dager. Vi vandret rundt i sentrum og gjorde oss kjent, før vi fant fram til en restaurant som serverte verdens rareste pizza. Pizza med stekt banan!

Søndag var vi på museum og en tur på stranden - strand med svart sand. Før strandturen smurte jeg inn min kjære med solkrem så det holdt. Lille kveita mi skal ikke bli solbrent. Jeg tenkte ikke noe vindere over meg selv, for jeg er ganske så solbrun fra før av, og er heller ikke den personen som blir solbrent så fort. Men etter to timer ved stranden i sola, viste det seg at på de stedene på kroppen der jeg ikke hadde solt meg hadde fått nok nå. Jeg var knallrød og det sved som værst! Men det er bedre nå. Etter strandturen bestemte vi oss for å gå på et steak house rett borti gaten, og vi kledde oss fint begge to og tuslet bort dit. Vi var skrubbsultne, og bestemte oss fort for hva vi ville ha. Det føltes ut som det tok år og dag før vi fikk maten(og vi var alene i restauranten til og med). Men da det begynte å ry inn med folk så kom maten, og da priste vi oss lykkelig for at vi var først i køen. Etter verdens beste biff, med saus og stekt potet trillet vi tilbake til motellrommet, skiftet antrekk og gikk oss en lang tur på promenaden langs havet. Det var svakt opplyst langs den flott asfalterte promenaden og det ga et helt romantisk setting.

Vi snakket mye på turen, og da vi satte oss ned for å se på månen som speilte seg i havets overflate og kikket på lasteskipene som var på vei inn i havnen fridde jeg til min kjære. Tenk det da, det gjorde jeg - og jeg fikk et selvsikkert ja, og et stort kyss. Så nå er jeg forlovet kjære venner :) Og jeg er verdens lykkeligste!

Idag reiste vi opp hit, til Otrohanga. Det tok oss ca tre timer, og da vi kom frem bestemte jeg meg for å booke tur på black water rafting. Det betyr rafting i huler og grotter under jorden. Den eneste lyskilden du har er lykta du har på hjelmen. Det var helt fantastisk, og litt skummelt. Vi fikk også se glowworms - lysende ormer - altså ikke ormer i det forstand at de kommer og spiser oss. Men de sender ut et spesielt lys(en blanding mellom et protein og oksygen) for å tiltrekke seg mygg osv som de kan spise. Jeg fikk ikke med meg hele historien om hva de blir, men dere skjønner tegninga. Disse ormene gir et fantastisk blått lys som er nydelig å se på når du vandrer gjennomvåt i en stinkende våtdrakt igjennom en iskald hule! Jeg var mer opptatt av å ikke bli spist av ormene, men de er jo mer redd for meg..

Nå er vi slitne etter raftingen, så jeg tenker det blir mat og sovetid snart.! *sukk*. Det er jo nesten mer travelt å ha ferie!

Bilderas!

Pine og Larve på nye eventyr!

Vi våknet til en ny dag i dag, selv om søvnen har vært dårlig i natt. Ikke like enkelt når man ikke er vant til å ligg i en liten dobbeltseng, og jeg er jo som vanlig veldig bredskuldret, så det var ikke så enkelt for Odd-Arve og tilpasse seg den plassen han fikk udelt etter at jeg hadde sovnet. Men vi overlevde, uten større skader!

Vi hadde bestemt oss for at min 'kjære' toyota corolla skulle få en hvildag, så i dag skulle vi bruke bena. Og like etter en mettende frokost ute på et kinesisk bakeri, tok vi beina fatt mot downtown. Her må jeg si at jeg ble svært imponert, og for første gang siden jeg kom hit så jeg et skikkelig kjøpesenter! For her i NZ er det ganske vanlig å bare finne et lite rom å lage en butikk uten å gjør noe stort utav det, men i downtown var det skikkelig gjort, og det føltes ut som jeg var i en annen verden. Vi gikk litt frem og tilbake før vi fant 'the cabel car', nesten som fløien i Bergen, bare mye mindre, og gamlere. Uansett vi betalte og kom oss opp på toppen der vi fikk et fint overblikk over Wellington. Vi gikk litt rundt i den botaniske hagen, og på kabelbil-museet! Etterhvert tok vi turen ned til downtown igjen!

Jeg fikk plutselig lyst på en rundtur med guidet tur for å se på ulike scener fra Ringenes Herre filmene. Og vi meldte oss på! Odd-Arve litt skuffet over å dra på en tur han overhodet ikke hadde intresse av! (Han har nemlig ikke sett et klipp fra Ringenes Herre!) Men jeg dro han med, og en hyggelig dame i slutten av femtiårene plukket oss opp, og hun var vår personlige guide gjennom hele turen! Flott med service da gitt. Vi fikk også se hvor filmindustrien til NZ holdt til. Og jeg må si det virket som vi hadde kommet inn på et industriområdet - ingenting virket som om det hadde noe med Peter Jackson å gjøre. Vi fikk til og med se parliamentet, et bygg som er verdt ca ti millioner nz dollar - hvor filmskaperen har sitt eget kontor, og er nærmest som et hotell for andre regissører som kommer på besøk. Og det var nok eneste bygning som skilte seg ut også.

Ellers vandret vi litt rundt og fikk sett en film om hvordan de skaper filmer, og plasser som de har brukt til å spille inn filmen og ulike filmer som Peter Jackson har regissert! Svært intressant, og Odd-Arve var litt imponert uansett.

Etter en to-og-en-halv-timers gudet tur, tok vi turen til museet i Wellington. Der fikk vi sett litt om landlivet på NZ og sjølivet, pluss litt om jordskjelv og andre aktiviteter som skjer NZ! Kjempestort og fint museum som inneholdt mye mer enn det man skulle tro. og skulle jeg ha fortalt alt hadde jeg vel holdt på i timesvis her!

Noe annet som er veldig rart å tenke på er at det kun er ca ni uker til jeg skal hjem. Det er jo ikke lenge i det hele tatt. Det skal bli rart og litt deilig å komme hjem.

BEKLAGER MEN FÅR IKKE LASTET OPP BILDER I DETTE ØYEBLIKK !

Wellington

I går formiddag kom vi til Napier, den lille søte byen med Art Deco - stil. Byen er ikke så stor, men desto søtere.

Vi valgte samme motell som jeg hadde gjort med min familie, og vi overlevde natten uten aircondition og nattlig besøk. Min kjære ble meget skuffet da jeg hadde valgt et motel uten ac, og det resulterte i at alle vinduer, pluss døren, stod på vidt gap en del av natten. Og vi kunne ha fått indianere(maorier) på besøk som lik så godt kunnet voldta oss, som å spise oss levende. Heldigvis bestemte vi oss for å lukke døra før vi falt i dyp søvn, men verdisakene lå fortsatt i trusa gjennom hele natten!

Men før vi falt i dyp søvn var vi en tur på Napiers strand, og så på det grønne havet som smeltet med den blå himmelen i horisonten. Et nydelig syn. På stranden spiste vi romantisk lunsj og dyppet stortåa i vannet. Det går nemlig ikke an å bade ved Napier på grunn av undervannstrømmer, og det er lett for å drukne. Det går an å bade, men ikke anbefalt, mente jeg - så selvfølgelig vil ikke alle gå etter anbefalninger og trosser understrømmene. Synes det er farlig å tenke på det jeg - vips så er man borte i havet.

Vi var også på National Aquarium of New Zealand i Napier. De har slik en runde for å se på alt, men selv før vi begynte runden så startet OA og mase om disse haiene, og han trippet nesten igjennom hele turen og maste om hvor disse haiene var, og når han tilslutt kom fram til undervannstunnelen med hai, ble han skuffet over å se hvor små de var. Kutt ut liksom! Her prøver jeg å være guide på beste evne, og så blir han skuffet. Men etter å ha sett litt nærmere på dem så var de kanskje ikke 'så' små da. Menn er som forvokste barn av og til.

Vi spiste romantisk middag på en resturant med masse god mat. Dårlig service, men maten var desto bedre. Vi var helt alene på restauranten, og vi kunne ikke hatt det bedre. Ventet ikke lenge for å få maten nei!

I dag har vi tuslet litt rundt omkring i Napier, det skulle resultere i shopping for meg.... Meeeen? Neida... Det endte med shopping for min kjære, og jeg fikk da putta på han et par plagg(les: opptil flere) og da blir damen alltid fornøyd! (Fikk også kjøpt et par skjorter til min lillebror - ja det er på bestilling fra min mor).

Etter en fæl frapuccino på Starbucks, satte vi kursen mot Wellington - og her er vi. På et søtt lite motell, som hverken er for stort eller lite. Desverre ingen aircondition, men vi får håpe OA overlever uansett - vinduene skal iallefall være på vidt gap!

'Hvorfor er det ikke tang her?'

Meg og kjærest :-)

Glassblåsing

Meg i thermal park :)

Flotte Rotorua(der var vi i helgen)

Odd-Arve i thermal park!

Vi befinner oss i Taupo, altså midt i landet på nordøya. Og her har vi også NZ største innsjø, og har selvfølgelig navnet Lake Taupo.

Odd-Arve våknet klokken ni i dag, og følte seg i tipp topp form - derfor var det bare å dra seg opp av sengen og lage frokost til 'det syke barnet'. Ja, man må jo stelle litt bra med disse mannfolka iblandt! Så det ble en enkel frokost før vi dro inn til sentrum for å treffe Hannepanne.

Der ble det lunsj, og en kaffekopp(les: glass med cola) før vi dro bort til et senter som hadde kun honningprodukter. Der gikk vi rundt og tuslet, så på bier, smakte på honning, og kjøpte litt av hvert. Etter hvert kom vi oss i bilen, og dro rett bort til en plass der de drev med glassblåsing. Der fikk vi se en hel seanse med glassblåsing - og det var virkelig kult - og meget varmt. Det må være slitsomt å jobbe i et så varmt miljø hele tiden. Men de var flinke ja :-)

Hanne dro hjem etter en liten ettermiddagslunsj, og masse prating. Jeg og Odd-Arve tok frem svømmetøyet, og tok en tur ned til innsjøen, og det var da Odd-Arve kom med stjernekommentaren om at hvorfor det ikke var noe tang i sjøen. Da måtte jeg forklare han at vi var midt inne i landet og det var lite saltvann rundt omkring.

Jeg hoppet først uti det 'kalde' vannet - tenk det da! Haha, da ble OA litt satt ut, men han kom seg nesten like fort utti han også! Litt stolt da skjønner dere :-)

Svimmel

Lørdag ventet vi lenge med å dra oss utenfor motelldøren vår, nemlig i feriemodus, og da er det ikke enkelt å komme seg ut av senga. Da vi kom oss i vei, fant vi ut om vi skulle i vei å se på varme kilder, boblende gjørme og litt Maori-kultur. Te Puie, eller noe sånt ble det kalt, da vi rundet hjørnet og skulle stille oss i kø kom det en mann rett bort til oss og klistret klistermerker på gensrene våre.
'Snik dere inn før noen ser dere, så sparer dere 160(nok) i inngangspenger pr pers'.
Jøsses, tenkte vi og takket og bukket dypt til denne snille mannen.

Disse klistermerkene var inngangsbilettene til denne parken, og ingen stod vakt i det vi gikk inn så vi tuslet rolig inn og gikk oss en runde i parken, en lang runde. Så på stemaer, geysir(faktisk!) og boblende gjørme. Koste oss skikkelig. Der sparte vi disse kronasjene, og selv om vi var imponert over opplegget var det vel litt i overkant i pris. Etter litt drikke og en is putret vi inn til sentrum for å dra i hot pools(varmt basseng).

Der svømte vi rundt og kjente kroppen slappe av og musklene løse seg. Deilig med stor D! Selv om vi trodde vi skulle koke ihjel i de varmeste bassengene som var rundt 43grader. 'Uvettige norsker kokte ihjel i basseng' - ser for meg overskriften i VG :-)

Etterpå koste vi oss på irsk bar med god mat - nachos. Det var ikke dårlig nei - og vi ble så mette at vi kunne ha trillet hjem - null problemos! Souvernir-shopping ble det og, og min kjære kjøpte seg to gensre, og tre t-skjorter. jøye meg sier jeg bare :-)

Da vi kom hjem ordnet vi oss til at vi skulle på avskjedsfest til en av traineene. Vi skulle bare dit og si hei til dem og tilbake å legge oss. For man må ha hvile hvis man skal på rafting dagen der på. Problemet ble midlertid at OA har fått samme virus som jeg har hatt - og stakkar han. Da mener jeg spysyke på høyeste nivå.

Det resulterte i null rafting i dag, men håper på å komme sterkere tilbake senere. Vi sjekket iallefall ut av motellet, og kjørte ned mot Taupo - og sjekket inn på et firestjerners motell med boblebad og greier. Vi har vært svært rolige i dag, men håper dagen i morgen blir mye bedre. Har booket to netter, så jeg håper på riverjet og litt spenning i morgen :-D

Alt fint med oss, bortsett fra sykdom - men det overlever vi :D

Kveite i New Zealand.

Jeg hentet Odd-Arve på flyplassen onsdagen cirka midt på dagen, og det var et møte med tårer, men mest latter og glede. Jeg var så utrolig glad for å se han, og han har ikke forandret seg et sekund heller. Og han er jo bare best, i mine øyne ja!

Vi pratet og pratet hele veien hjem, og det gikk non-stop. Pratet til vi var tørre i munnen. Vi stoppet på veien og spiste burger på veien hjem. Og vi fikk verdens tykkeste burgerlefse, den var sikkert fem cm tykk. Vi ble mette ja, men kanskje litt i overkant, så vi ble nesten kvalme. Vi kom hjem til mitt lille slott senere på kvelden, og fant sengen rimelig fort, for min kjære var meget rød om øynene da vi kom frem.

Torsdag bestemte vi oss for å dra i dyrepark, og det gjorde vi og, men aller først tok jeg frem firhjulingen og viste frem gården til min kjære, og forklarte hvordan vi gjorde forskjellige ting, og han ble svært imponert. Ting jeg tar som en selvfølge her nede, er ikke en selvfølge hjemme - så jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å få meg noen overaskelser når jeg kommer jeg(les: aha-opplevelser).

Vi tok turen fatt mot en dyrepark, der vi fikk se aper, sjimpanser, kattedyr, giraff, sebra, antilope, bøffel, hyene og selvfølgelig kjempestore nesehorn. Helt fantastisk. Vi koste oss, og det var ikke så mange i parken denne dagen så vi gikk rundt og suste i et par timer der inne.

Etterpå suste vi fire mil ut mot kysten der vi skulle se på svart sandstrand. Og det første vi gjorde var å jumpe rett uti svart gjørme, og det var ikke behagelig. Men etter å ha kavet med leire opptil midt på leggen i cirka hundre meter, kom vi oss til en strand, med svart sand! Ganske utrolig og spesielt. Så der vasset vi litt rundt, og kjente på den herlige sanden før vi satte kursen hjem til min vertsfamilie som stod med middag klar på kvelden og vi spiste og utvekslet noen ord. Rett før sengetid tok jeg og OA bilen og kjørte til Waikato River som er rett borti høgget her, og tok et lite nattbad. Et sted fullt av campere, og vi stoppet bilen, hev oss ut i vannet, svømte i to sekunder, opp igjen, og kjørte hjem igjen. Haha!

I dag tok vi turen til Rotorua, og besøkte gutta(Ole Erik og Gard). Hanne husmor hadde laget lunsj til oss, kyllingbacon og stekt egg - og det var jammen meg himmelsk. Etter sladdertimen, ble Hanne med inn til byen og fant et motel til meg og OA, før vi dro til Gondolen. Hanne og Odd-Arve tok skyswing, og etterpå kjørte vi olabiler nedigjennom skogen:-) Kjempekult.

Ellers i kveld kom Evonne, og gutta for å spille bowling. Og vi hadde to team: Evonne, Ole Erik og Gard på et lag, og jeg, Odd-Arve og Hanne på et. Gjett hvem som vant sammenlagt på alle tre rundene? Joda, selveste team Hanne, Odd-Arve og Anne Line. Haha, loooosers :-)

Vi skal være i Rotorua i helgen og skal kose oss, håper på rafting i morgen da:-)

Ti tusen sommerfugler i magen!

Men før jeg forteller noe annet.

Mandagkveld satt jeg i stuen til mine vertsforeldre og tittet på nyheter, og vet dere hva? Men jeg satt i shorts og t-skjorte (og faktisk frøs av de tyve plussgradenene her nede) hadde de et tyvesekunders innslag om NORGE på NZ nyheter. Ja, ikke ringere annet enn om kulden, og de viste fantastiske vinterbildet fra Trøndelag, og de kunne meddele at det hadde vært nede i thirty below(minus treti grader), men at det norske folket ikke gjorde det stort utav det, og de var overassket over at barna var ute å lekte i den temperaturen. Ja, barnehagebarn fra Norge har vært på Tv i NZ - FANTASTISK! Jeg var hoppende glad etterpå, og jeg frøs ikke like mye.

I skrivende stund sitter jeg hos kompanjong Hanne, hun har forsåvidt hoppet i køyen, og jeg skal følge etter om noen få strakser.

Jeg, har etter tre dager med spyvirus, endelig kommet med på føttene igjen. I går desinfiserte jeg den lille hytten min, og skulle egentlig jobbe i dag før jeg skal hente Odd-Arve på flyplassen i morgen. Men jeg fikk fri i dag av mine vertsforeldre(for de hadde tydeligvis ikke passende nok jobb til meg). Så det betød at jeg stakk av fra min egen farm ti minutter etter at jeg våknet i dag morges, og satte kursen mot Rotorua for å treffe Hanne. Der spankulerte vi rundt, og gjorde så og si ingenting. (det var på håret at jeg fikk med parkbot i dag, men jeg slapp unna på millimetern).

Samma det, vi spankulerte rundt som to sofistikerte høner, før vi satte kursen mot Hannes residens. Vi fant ut at jeg skulle hjelpe henne og melke, og jeg sa ikke nei takk til det. Sa da fikk Hannes vertsfar fri fra melking, og Hanne hadde for første gang ansvaret for en melking alene. Vi melket tett opp mot sekshundre kyr(nesten dobbelte antall enn på min farm) på to timer og fem minutter, og kunne fem på ti i kveld, sette oss godt tilbake i sofaen og nyte stillheten. Det var kjempekjekt å melke på en annen plass enn sin egen farm.

Nå er det fjorten timer til jeg skal se min kjære igjen, og jeg gleder meg som en svært liten unge, og kan ikke forstå at jeg endelig skal få se han igjen etter fem og en halv måned. Det skal lbli utrolig delig. Og dere skjønner at det or rundt titusen sommerfugler i magen min akkurat nå, og det blir helt sikkert ikke noen mindre ettersom tiden går. Lurer på om jeg får sove i kveld?

Blogginnlegg igjen!

Snakket med min kjære mor i går, og hun får visst mye tilbakemledinger fra folk som leser bloggen min, og kjære vene, dere lesere er vel en skokk av venner av venner, og slektninger som befinner seg på andre siden av slektstreet til grandtanten min! Haha, iallefall må jeg si at det hadde vært koslig å få tilbakemeldinger da :-) Og om dere ikke får det til så spør om hjelp da vel !

Det var dagens tips til leserne!

Her går det strålende bra, jeg har gravd frem trær i løpet av halve dagen idag, og det endte med at tidenes største regnskur kom midt under jobbingen. Det resulterte i at min lyseblå arbeidsdress, ble mørkeblå(les: våt). Men jeg fikk jobbet meg gjennom det, tross noen mindre pene gloser ut av min munn. Ja, jeg vasket meg med såpe etterpå! Ellers har jeg passet barn, hjulpet til å melke, og passer barn nå igjen!

Jeg klager ikke, for jeg får mer enn nok timer, og vel så det! Fri dag i morgen, og da skal jeg kjøre til Hanne og tilbringe litt tid med henne. Kjenner at jeg faktisk trenger denne fridagen selv om det ikke er lenge siden jeg hadde ferie!(fem dager siden). Også er jeg så bortskjemt at jeg går ut i ferie igjen på onsdag! Da kommer nemlig min kjære! Det skal bli utrolig deilig å få han nedover, og treffe han etter fem og en halv måned borte fra hverandre. Er kjærligheten og egenviljen sterk nok, klarer man det meste! :-) Hardt har det vært, men ingen har hatt tanken på å ende forholdet! Jeg er meget glad i Odd-Arve min!

Vi er inn i andre sommermåned i NZ nå, og jeg må si jeg er overassket over meg selv. Jeg holder ut varmen, og jeg tror ikke jeg har klaget et sekund. Eller jo, jeg klager når luftfuktigheten stiger over 85%, og da skal jeg si dere at det er klamt! klærne sitter som klistret og alt vannet bare renner av deg! Men jeg har overlevd, og i dag er vel første dagen på over en måned at jeg har hodepine igjen! Har vært veldig flink med å drikke vann, og jeg imponerer stadig meg selv! :-)

Nå har jeg skrevet et innlegg uten innhold, men greit nok er det.