Tirsdag kveld møttes jeg og Hanne i Cambridge og tok turen videre til Hamilton Airport. Desverre så var det ikke et fly vi skulle sette oss i denne gangen, vi skulle nemlig sette oss ned i et konferanserom og si 'hei' til de 26 nye traineene som landet her på mandag. 6 spente norsker traff vi, fire gutter og to jenter. Kjempegøy å se nye norsker! Vi føler oss inngrodd både jeg og Hanne! Inngrodde trøndere som er stuck på en øy på andre siden av jordkloden.
Iallefall! Vi fikk snakket litt med hver vår nabo. Hanne er nabo med ei jente fra Møre, mens jeg er nabo med en fra Troms(tror jeg). Vi fikk advart dem litt mot NZ og da! Eller rettere sagt vi fikk oppklart en del misforståelser de hadde fått etter en times foredrag fra en politimann tideligere på dagen. De hadde jo blitt vettskremt stakkars.
Vi fikk nok en gang brukt lattermusklene våre altfor mye, og jeg klager ikke på det akkurat. Man føler seg så mye bedre etterpå. Det ble en sen kveld på oss! Jeg var iallefall veldig kineser da jeg våknet i morges. Stephen lo av meg da jeg kom på jobb, og lurte på hvor sen jeg ble. Jeg hadde jo hatt seks timer søvn, og for tre måneder siden var jo det hverdagskost for meg. Seks timer søvn var mer enn nok for meg i gamle dager(da jeg bodde i Norge). Så sant skal sies, så har jeg aldri i mitt liv hatt så lang søvnlengde i løpet av en natt hatt før, som jeg har nå. Det kan vel tenkes at ungdomskolen var vel siste gangen jeg hadde 'normal' søvnlengde! Etter frokost fikk jeg marsjordre om å sove et par timer, for jeg skulle melke 350 kyr alene senere på dagen. Jeg sperret opp øynene og prøvde å forklare at jeg var ikke trøtt etter å ha jobbet tre timer. Men jeg måtte sove, det var tross alt første gangen jeg skulle melke alene så jeg måtte ha energi.
Jeg trakk meg derfor stille tilbake i mitt lille hus og var alldeles ikke trøtt. Men hvem bråvåknet klokken halv 1 og lurte på hvilken tid på døgnet det var? Jeg skulle jo starte å jobbe klokken halv ett igjen. Så da var det å slenge på seg kjeledressen og løpe til jobb. Jøsses, og jeg jobbet standhaftig i ett kjør siden klokken 13.00 til klokken 18.20 i dag. *puh*
Jeg synes det er deilig når dagene flyr unna på dette viset, og man finner ut at man lærer noe nytt hver dag. Og hvis man får minst en takk, eller en ros i løpet av en dag så sitter jeg stolt på en sky jeg resten av dagen! Da vet jeg iallefall at jeg har gjort noe bra!
Dette ble sikkert et uberkjedelig blogginnlegg, men hva mer har man å skrive da?
Gleder meg sykt til helgen. Da blir det ØØØL igjen! :-D
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar