Hjemreise

Nå har den siste uken gått her nede, og den har gått kjempefort på en måte men også veldig sakte.

Jeg har melket morgen og kveld, og har vasket huset mitt ut og inn. Brukte god tid på å vaske. Fikk faktisk to dager på å gjøre alt arbeidet. Jeg tok meg derfor litt for godt tid til det, men til gjengjeld godkjente de vaksingen min og jeg fikk dra til Auckland på lørdag. Jeg hadde ikke mer energi til å være på gården. Og tanken på å si hadebra, er veldig hard for meg. Gråter jo bare på tanken.

Hele familien samlet seg utenfor mitt lille hus for å si hadebra til meg, eller jeg sa med store bokstaver at de kun fikk se 'sees igjen'. Jack og Emma har vært overalt på meg de siste to dagene, og Emma har fortalt meg masse masse at hun kommer til å savne meg. Det er trist å se en fir-åring sitte å se deg i øynene og si det til deg. Jack har vært veldig kosete de siste dagene. Han er jo knappe to år, men han skjønner jo litt hva som skjer - selv om han ikke kommer til å huske meg.

Jeg fikk verdens beste avskjedsgave og avskjedsmiddag. Verdens beste pastarett som Debbie lager, med bacon og sopp :) Også fikk jeg fotoalbum. De fleste bilder med meg på, men litt av gården osv også. Jeg ble skikkelig glad, og måtte ta det i meg for å ikke begynne å grine.

I auckland lørdagskveld ble det vindrikking i store mengder. Det endte med at vinen måtte i retur fra magen min, og jeg var i seng før halv elleve. Jeg var kanskje ikke så full. Men når magen er fylt opp med sommerfugler helt til svelget, og matlysten ikke har vært på topp den siste uken sier det seg selv hvordan du reagerer på alkoholen. Derfor ble det en rolig søndag, frem til Hanne og svenskene kom. Da ble det mat før jeg og Hanne ruslet litt rundt på Sylvia Park - et megastort kjøpesenter.
Vi var så sofistikerte at vi tok toget ut dit og da vi ankom kjøpesenteret så vi både til høyre og venstre, og vi så ikke endene på det en gang. Så vi måtte bare ta en sjans på enten høyre eller venstre. Søren, så langt et kjøpesenter har jeg ikke vært borti.

I dag kom vi oss til flyplassen etter mye om og men da trege svensker ikke fikk gjort greiene i banken i rett tid. Det endte med at jeg og Hanne måtte pakke for det svenske paret, og vi kom oss til flyplassen. Da jeg skulle sjekke inn, ble det mye om og med siden det viste seg at bestillingen min var kansellert. Tydeligvis en stor datafeil. Tårene presset på og damen bak skranken forklarte alt hun kunne. Jeg ble et øyeblikk hysterisk, men med Hanne ved min side så går jo sånne ting alltid bra. For roligere person enn henne kan jeg ikke tenke meg. Null stress i joggedress.

Det nedte med at den snille søte næserdama bak skranken fikk booket meg til et fullsatt fly sammen med de andre traineene frem til København. Men hun kunne ikke hjelpe meg med bilett fra København og til Oslo. Men hun satte meg på vent for bilett da. Så når vi ankom Singapore nå i kveld ringte vi og fikk bekreftet bilett til Oslo. Så nå er jo alt såre bra igjen.

Jeg må iallefall lære meg til å stresse ned i slike situasjoner. Men det er ikke like enkelt da. Enn om jeg hadde måttet sagt farvel til alle traineene i NZ da?

Flyturen over til Singapore gikk med til å se film(Avatar og Lovely Bones) pluss og spille megamasse på tv-spill! Hehe. Nå har vi den lengste etappen fremfor oss. Nemlig helt til København. Tolv timer på fly..

Dette er ikke siste innlegg enda. Skal legge inn bilder fra SørØya-turen og litt foskjellig før jeg sier hadebra til bloggen! Takk til dere som har fulgt med :)