Lykkelig!

Da har vi kommet oss til Otrohanga, en liten øde plass in the middle of ingenting!

Jeg må kanskje fortelle i kronologisk rekkefølge hvis dette skal bli en ålreit fortellermåte, eller hur?

Iallefall fredag morgen tok vi fatt på hovedveien igjen, og målet vårt var New Plymouth, men siden det hadde tatt oss fem-seks timer og kjørt hele veien frem fant vi ut at vi skulle kjøre halvveis, og målet vårt ble Wanganui. Da vi kom frem sjekket vi inn på et søtt lite motell, og kjørte inn til byen. Der vandret vi på promenaden langs den svært skitne elva, og så på folk som fisket middag! Jaja, for et liv sier jeg. Ellers fant vi oss en liten isbar, der vi kjøpte is og koste oss. Ellers sullet vi rundt før vi tok mot til oss og bestilte middag. Vi trodde ikke vi skulle få et stort måltid, men jammen sa jeg smør! Største biffen som var stekt på en meget beundringsverdig måte, og helt nydelig saus! Vi trillet bort til bilen og spvnet sporen straks da vi la oss i sengen - nesten så man skulle tro det var sovepiller i maten!

Lørdag kjørte vi surfeveien opp til New Plymouth og vi fikk med oss fine utsikter til havet, og vi fant også en søt liten strand. Der badet folk ja, selv om været var hustrig. Skjønner godt folk blir døve ved å bo ved havet for jeg hadde øresus i mange timer etterpå. Iallefall vi kom oss til New Plymouth, lette en time etter et ledig motell, da alle sammen var opptatt. Sett på maken, du! Skjønner ikke hvorfor alle skal på samme plass! Men vi fant et motell, der internetten kostet flesk og finskjorte, så vi bestemte oss for å ha et par datafrie dager. Vi vandret rundt i sentrum og gjorde oss kjent, før vi fant fram til en restaurant som serverte verdens rareste pizza. Pizza med stekt banan!

Søndag var vi på museum og en tur på stranden - strand med svart sand. Før strandturen smurte jeg inn min kjære med solkrem så det holdt. Lille kveita mi skal ikke bli solbrent. Jeg tenkte ikke noe vindere over meg selv, for jeg er ganske så solbrun fra før av, og er heller ikke den personen som blir solbrent så fort. Men etter to timer ved stranden i sola, viste det seg at på de stedene på kroppen der jeg ikke hadde solt meg hadde fått nok nå. Jeg var knallrød og det sved som værst! Men det er bedre nå. Etter strandturen bestemte vi oss for å gå på et steak house rett borti gaten, og vi kledde oss fint begge to og tuslet bort dit. Vi var skrubbsultne, og bestemte oss fort for hva vi ville ha. Det føltes ut som det tok år og dag før vi fikk maten(og vi var alene i restauranten til og med). Men da det begynte å ry inn med folk så kom maten, og da priste vi oss lykkelig for at vi var først i køen. Etter verdens beste biff, med saus og stekt potet trillet vi tilbake til motellrommet, skiftet antrekk og gikk oss en lang tur på promenaden langs havet. Det var svakt opplyst langs den flott asfalterte promenaden og det ga et helt romantisk setting.

Vi snakket mye på turen, og da vi satte oss ned for å se på månen som speilte seg i havets overflate og kikket på lasteskipene som var på vei inn i havnen fridde jeg til min kjære. Tenk det da, det gjorde jeg - og jeg fikk et selvsikkert ja, og et stort kyss. Så nå er jeg forlovet kjære venner :) Og jeg er verdens lykkeligste!

Idag reiste vi opp hit, til Otrohanga. Det tok oss ca tre timer, og da vi kom frem bestemte jeg meg for å booke tur på black water rafting. Det betyr rafting i huler og grotter under jorden. Den eneste lyskilden du har er lykta du har på hjelmen. Det var helt fantastisk, og litt skummelt. Vi fikk også se glowworms - lysende ormer - altså ikke ormer i det forstand at de kommer og spiser oss. Men de sender ut et spesielt lys(en blanding mellom et protein og oksygen) for å tiltrekke seg mygg osv som de kan spise. Jeg fikk ikke med meg hele historien om hva de blir, men dere skjønner tegninga. Disse ormene gir et fantastisk blått lys som er nydelig å se på når du vandrer gjennomvåt i en stinkende våtdrakt igjennom en iskald hule! Jeg var mer opptatt av å ikke bli spist av ormene, men de er jo mer redd for meg..

Nå er vi slitne etter raftingen, så jeg tenker det blir mat og sovetid snart.! *sukk*. Det er jo nesten mer travelt å ha ferie!