Up North

Fredag sjekket vi ut av motellet og suste ned til sentrum for å spise frokost, der traff vi en kompis. Kjære Feitze. Han er trainee sammen med meg, og bor her nord i landet. Han satte seg ned sammen med oss, og snakket med oss. Feitze snakket så sakte at til og med OA skjønte han, og ingenting er bedre enn det! Han fortalte oss om hva vi kunne gjør i området, og han anbefalte oss å kjøre en rundtur, og gå en skogstur her, og gjøre noe der. Etter en lang frokost tok vi farvel med han og vi startet vår kjøretur fredag.
Først til Dargaville der vi kjøpte oss baguetter, og kjørte mot stranden - R. Der kjørte vi bilen ut på hardpakket strand og tok lunsjen. Vi råna litt rundt på stranden og solte oss litt før vi satte kursen litt nordover, og på veien fikk vi se mye fin natur. Eller naturen er ikke så grønn her oppe i nord for det er så tørt, så det er nesten ørkenlandskap - men det er fint fordi da - utsikten altså!

Vi stoppet også en plass i ingenmannsland der vi gikk en halvtimestid i NZ skog - eller bush som man kaller det her nede. Så vi fikk gjort det også!

Vi la turen over til et lite sted kalt Paihia - Hanne og Oleerik har vært her så de anbefalte det! Vi sjekket inn på et søtt lite motell, og fikk dusjet oss og fikset oss for middag, og middagen ble inntatt på sveitsisk restaurant - eller de kalte seg det ja! I følge min kjære, som har en tante i Sveits, mente at dette var en reataurant helt uten sveitsisk stil. Ikke en pastarett, ikke en sveitsisk vin, og middagen var så tørr at du skulle tro den var laget i Nigeria! Så nedtur! Iallefall: vi gleder oss til å besøke Sveits for å få et ordentlig godt måltid(les: pasta)!

I dag fant vi veien til stranden meget fort, og der slikket vi sol i et par timer før vi bestemte oss for å ta turen enda lenger nord. Ja, helt til spissen av nordøya der stillehavet og det tasmanske hav møtes. Tjohei, det tok oss tre timer å komme opp dit - og de siste ti milene var de kjedligste i mitt liv. Kjørte gjennom et ørkenlandskap der det tilsammen bodde femti mennesker - ja for et liv sier jeg!

Men vi fikk se det nordligste punktet, og det var flott der. Blåsten stod fra alle kanter, og det var virkelig et syn. Og man kunne se tydelig hvor de to verdenshavene møttes - veldig spesielt!
Etterpå raskjørte vi til ninty mile beach, og skulle kjøre rally på nok en hardpakket strand. Men da vi kom frem viste det seg at et helt slektstreff av japanesere hadde kjørt seg fast i den myke sanden(før du kommer til stranden). De stod der og halte og dro, lokale maorier prøvde forgjeves og hjelpe! Bestefar på hvertfall hundre år satt stakkarslig på en av sandynene, og kom seg ikke opp en gang da han skulle flytte deg. De fikk bilen opp til slutt, men japaneserne er jo som oftest kjent for å gjennomføre disse attraksjonene, så jammen kom ikke den gule toyota previan susende gjennom luften for å komme seg på stranden. Vi lo iallefall godt - og de fikk no kjørt noen runder på stranden. Om de kom seg over den myke sanden for å kjøre tilbake vites ikke.

Vi har nå booket inn på et søtt motell, der vi har en airconditioner som bråker værre en lokaltoget her nede. Så det blir nok en søt nattesøvn i natt !

Bilder kommer i morgen! i promise!