Long time, no writing!

Da har min kjære familie forlatt landet, ja for hele fire dager siden! Savnet er utrolig stort.

I Tauranga koste vi oss for det meste på starnden, og hygget oss med shopping og strandliv. Ikke så mye mer å fortelle egentlig!
Eller jo, Andrea kjøpte seg bikini til tusen kroner! Ja, tro det eller ei! Menmen, snakker vi sneksi dame i knallrød bikini?

Den 30.desember sjekket vi inn til huset vårt i hjemlandsbyen min, Putaruru. Vi gjorde ikke annet enn å slappe av og surre litt rundt. Før vi hoppet i seng om kvelden.

Vi våknet på nyttårsaften til knallblå himmel, et langstrakt landevær, og en temperatur på godt over tredve grader. Vi kjørte over fjellet, nok en gang til Rotorua, der vi booket frihjulingtur til gutta. Ole Gunnar hadde vel blitt litt skuffet om han ikke hadde fått kjørt firhjuling i NZ. Og etter litt sulling på Countdown i Rotorua, var det guttas tur til å kjøre villmann i skogen en times tid. Damene lekte sofistirkerte og tok seg en kakao og sladret litt. Vi satt heller ikke på hvilken som helst cafe, Starbucks! Jeg er simpelthen forelsket i Starbucks!

Etter firhjulingtur var det å kjøre hjem de støvete gutta, som hoppet sporen straks i dusjen, og duftet lavendel da de kom ut igjen. Mamma stelte i stand til årets nyttårsfestmåltid som ble kjøptepizza! Vi koste oss og drakk, og for oss over atten ble det en ølur, eller vin(jaja, den skulle være søt, men den heslige mannen på countdown tok ut de sureste vinene for meg - snakke om tulling). Over midnatt gikk vi oss en tur, og må si det var den kjedligste nyttårsaften ever. Ingen raketter, og vi satt å så på en stjernetom himmel under et busskur! Snakker vi om nordmenn i utlandet?

Første nyttårsdag ble brukt i dyrepark, der vi fikk se lama, possum, geit, gris, shettis, fisk og vann. Store høydepunktet var matingen av løvene. Sommervikaren var nok noe nervøs for til og med jeg hørte ikke hva han sa! Men iallefall, vi fikk se løvene, og det var spektakulert!

Andre nyttårsdag, åkte vi til Auckland, NZ's store by. Vi brukte godt en time på å finne motellet vårt da kartet vi brukte var like liten som en terning! Men tilslutt fant vi fram til et motell som hadde sine glansdager på åttitallet. Bra bilder i annonsen lyver. Etterhvert tok vi oss en tur til downtown, internett, og middag. Det resulterte i en parkeringsbot, og masse argumentering med en servitør som ikke forstod hva gluten var! Menmen, vi overlevde.
Vi dro tilbake til motellet og brukte siste kvelden på å snakke sammen os spise masse sjokolade!

Tredje januar måtte jeg sende de kjære hjem igjen, og tårer ble det også denne gangen men ikke i så store mengder da!

Mandag morgen melket jeg igjen, og slik skal dagene gå frem til at Odd-Arve kommer! Jeg er lei allerede for akkurat nå må jeg grave frem femhundrede tre igjen! Og jeg er allergisk som en hest med høysnue! Jeg blir så lei! Men skal nok overleve! Og skal nok bli ferdig! Jaja! Får håpe det er siste gangen jeg gjør det!