Ti tusen sommerfugler i magen!

Men før jeg forteller noe annet.

Mandagkveld satt jeg i stuen til mine vertsforeldre og tittet på nyheter, og vet dere hva? Men jeg satt i shorts og t-skjorte (og faktisk frøs av de tyve plussgradenene her nede) hadde de et tyvesekunders innslag om NORGE på NZ nyheter. Ja, ikke ringere annet enn om kulden, og de viste fantastiske vinterbildet fra Trøndelag, og de kunne meddele at det hadde vært nede i thirty below(minus treti grader), men at det norske folket ikke gjorde det stort utav det, og de var overassket over at barna var ute å lekte i den temperaturen. Ja, barnehagebarn fra Norge har vært på Tv i NZ - FANTASTISK! Jeg var hoppende glad etterpå, og jeg frøs ikke like mye.

I skrivende stund sitter jeg hos kompanjong Hanne, hun har forsåvidt hoppet i køyen, og jeg skal følge etter om noen få strakser.

Jeg, har etter tre dager med spyvirus, endelig kommet med på føttene igjen. I går desinfiserte jeg den lille hytten min, og skulle egentlig jobbe i dag før jeg skal hente Odd-Arve på flyplassen i morgen. Men jeg fikk fri i dag av mine vertsforeldre(for de hadde tydeligvis ikke passende nok jobb til meg). Så det betød at jeg stakk av fra min egen farm ti minutter etter at jeg våknet i dag morges, og satte kursen mot Rotorua for å treffe Hanne. Der spankulerte vi rundt, og gjorde så og si ingenting. (det var på håret at jeg fikk med parkbot i dag, men jeg slapp unna på millimetern).

Samma det, vi spankulerte rundt som to sofistikerte høner, før vi satte kursen mot Hannes residens. Vi fant ut at jeg skulle hjelpe henne og melke, og jeg sa ikke nei takk til det. Sa da fikk Hannes vertsfar fri fra melking, og Hanne hadde for første gang ansvaret for en melking alene. Vi melket tett opp mot sekshundre kyr(nesten dobbelte antall enn på min farm) på to timer og fem minutter, og kunne fem på ti i kveld, sette oss godt tilbake i sofaen og nyte stillheten. Det var kjempekjekt å melke på en annen plass enn sin egen farm.

Nå er det fjorten timer til jeg skal se min kjære igjen, og jeg gleder meg som en svært liten unge, og kan ikke forstå at jeg endelig skal få se han igjen etter fem og en halv måned. Det skal lbli utrolig delig. Og dere skjønner at det or rundt titusen sommerfugler i magen min akkurat nå, og det blir helt sikkert ikke noen mindre ettersom tiden går. Lurer på om jeg får sove i kveld?