Avlyst

Guy Fawks kvelden på den lokale skolen var desverre avlyst. Og vet dere grunnen? Noe så enkelt som litt duskregn! Fy flate så værsyke mennesker har jeg aldri vært borti noen gang, og det har jeg sagt flere ganger, og tro meg de skuler på meg når jeg er like glad for at det er regn som det er sol.

Likevel fikk jeg slengt min værpsyke tilbake i fleisen i dag, da min kjære vertsfar har funnet ut at vi skulle fjerne gress rundt tre som er plantet på gården. Siden jorden som ligger på gården her er ganske bratt, har de gjerdet inn de bratteste områdene slik at kyrne ikke skal falle, og for at det ikke skal skje andre ulykker. Siden det er mye erosjon i jorda på New Zealand, vil folk plante trær for at det skal bli mindre fare for skred og ødeleggelser. Det vil si at på de fire bratteste områdene på Stebie Farm, er det plantet 580(!) småtrær. Disse er da plantet i et området der det ikke beiter dyr, og blir ikke disse småtrærne gravd fram fra gresset som skjuler dem fra sollyset vil de dø. Unødvendig bruk av penger betyr det.

Iallefall skulle jeg, vertsfar, og Steve(ansatt) grave frem disse trærne i dag. Og har du ikke sett langt gress før så hadde jeg iallefall sett det i dag. Og hadde det aldri regnet før, så hadde det i dag. For noe så vått, og noe så trasig har jeg ikke gjort i mitt liv før.

For det første skulle man finne planten, men i disse bratte bakkene var det ikke bare bare, og så måtte man jo finne opp-ned på seg selv i det høye gresset. Atpåtil så regnet det, pluss at regnklærne mine var gjennomvåt fra før fordi det er hull i dem. Toppen av kransekaken var jo det at jeg hadde superundertøy på meg(fordi det er kaldt om morgnene). Det betyr at jeg var klissvåt, tissetrengt, svett, og varm og forbanna(litt). Dere kan jo se for dere meg sammen med to STERKE karer prøve å gjør like mange planter som dem. Ikke enkelt men jeg prøvde. Både vertsfar og Steve lo av meg da vi var ferdige. Jeg var rød som en tomat og det dampet av meg som en travhest. De lo så tårene skvatt. Jeg må ærlig innrømme at det er lenge siden ruggmusklene har fått brukt seg så mye.

Men uansett hvor forbanna jeg var smilte jeg, og prøvde å ha humøret på topp. Jeg er jo en norsk tenåring(enda) så jeg skal jo ikke vise sure miner.

Iallefall det er, håper jeg, en ting jeg gjør bare en gang i livet mitt.

Hanne har foressten fått seg ny gård, og takk lov for at hun ikke flytter til sørøya. En kompanjong uten kompanjong, er ingen kompanjong! Jeg klarer meg rett og slett ikke uten. Er så glad for at jeg har funnet henne ! :-D (endelig skal hun også få kumøkk i nakken) !