Ut av det blå.

Plutselig kom sommeren til New Zealand. Kvikksølvet steg rask over tredve grader i skyggen i går, og varmen kom snikende som en stikkende hodepine. Selv om mange liter med vann ble svelget i løpet av dagen hang hodepinen som et mørkt teppe over meg!

Det ble heller ikke bedre da jeg til kveldsmelkingen tenkte at siden det er så varmt så blir det sikkert dødens å bruke regnklærne i melkegraven i dag. Og jeg troppet opp i min blåe kjeledress, caps og forkle. Hva var det første som skjedde da jeg hadde melket førti kyr, jo da MØKK over hele meg. Så da var det bare å vrenge av seg og hive på seg våte regnklær(ikke tørket siden jeg vasket dem), og fortsette melkingene. Da var plutselig hidepineskyen forvandlet til en svært forbannet og mørk sky, men det kom seg etter noen banneord på norsk.

Jeg var også ute å red sammen med naboen i går, har nemlig fått meg passhest. Apaloosahest, hvit med to mørke flekker på seg og lyder navnet Malibu. Var tredje gangen jeg var ute sammen med henne i går. Og det sier seg i grunnen selv hvordan rompa mi føltes ut etter å ha ridd i to timer. Jeg fikk nesten ikke til å stå oppreist, men rekner med at lille rompestutten blir vant til dette etterhvert.

Ellers skal jeg ha første jobbhelg på over en halvannen måned, og i grunn skal det bli godt og litt rart. Mandag håper jeg at jeg skal ha fri da min kjære Hanne kommer til meg søndagskveld for å spise sjokkis, pottis, snakke og se film forhåpentligvis.

Kjære Hannmi, flytter enda litt lenger i fra meg nå, helt til en plass som heter Reporoa. Kommer til å savne det å flyge helt til Tauranga for å besøke henne. Gjett om jeg skal mobbe henne den dagen hun sender meg melding og sier at hun har kumøkk over hele seg. Æddabædda!

Ellers nærmer det seg jul, og Debbie(vertsmor) får besøk av sine foreldre i neste uke, og gjett hvem som må flyve rundt og gjøre husarbeid til de kommer?! Jo, jeg. Men det gjør ikke meg noe, er fornøyd med arbeidsoppgavene, og det er jo tross alt kun en jobb. Dessuten blir det ikke data på meg den tiden de er her, og de kan dukke opp når som helst egentlig. Så ikke tro at jeg har dødd selv om det ikke blir blogging. Håper å få til et par innlegg til før jeg tørrlegger bloggen for et par uker.