Fredag koppet jeg som en gal for å bli ferdig til rett tid. Hanne, Gard og Ole Erik skulle nemlig komme i Hanne's lille corolla(1,3 liter) og plukke meg opp før vi skulle rase ned til Taupo hvor leiren skulle være i helgen. Da jeg kom pustende og pesende inn fra fjøstellet fikk jeg melding om at de var femti minutter unna, så jeg tok det med ro, dusjet, pakket og la meg på senga og leste bok.
Åjoda, de kom. Og selvfølgelig har de vært på The Warehouse den ettermiddagen. Man må jo ha telt, og liggeunderlag når man skal på telttur. Og bilen var meget nedlesset, og Hannes hvite corolla så senket ut, og da vi kjørte bortover landeveien måtte vi være ekstra forsiktige med humper osv så vi ikke ødela fjæringer og diverse i den stakkars bilen. Måtte nesten gire ned til andre giret i oppoverbakker, men bilen dro som en helt og vi kom oss helberget frem!
Vel fremme i skumringen var det bare å begynne å sette opp telt. Og den vante fjellkvinne Hanne ræserleste ikke en gang bruksanvisningen før teltet var oppe i flott stand, da var det bare for Hanne og legge inn sin egen madrass og jeg et liggeunderlag. Så tok vi frem vinen og smakte godt på den. Da ble det mye snakking på svensk, norsk, dansk, tysk og ikke minst engelsk. Og kvelden gikk fort unna med vitser, stjernekikking før man fant teltet sitt. Og jeg må ærlig innrømme at rett før vi sovnet så krøp jeg 'inntil' Hanne for å ligge på madrass, og vi berget oss gjennom hele natten vi, og våknet frisk og uthvilt, eller ikke, på lørdagsmorgenen.
Da var det bare å sette seg på det nyklipte gresset og vente på frokost. Og når det klinger nyklipt gress i mine ører, begynner tårene og trille med en gang. Ikke fordi jeg synes synd på gresset men fordi jeg er megaallergisk, og det fikk jeg nok en gang oppleve i helgen. Frokosten var kvalmende rånebacon og en bløt omelett. Men iallefall, vi fikk i oss maten og kom oss av gårde til raftingen. En time og ti minutter i en liiiten tiny buss, der man satt sammenklemt. Så var det bare å hive seg i våtdrakten før man skulle kjøre enda ti minutter før man kom til elven man skulle rafte i. Det ble max norsk raftingbåt med twist of sweden and germany. Og i gang kom vi, og vi var alle i fyr og flamme hele første del av raftingen før sukker - og energinivået kom på et nivå under null, og vi satt kun i båten og møglet. Nesten ikke et ord ble utvekslet på siste halvdel. Etter raftingen fikk vi lunsj, og just fikk vi ikke energien tilbake, og pratingen ble nok en gang gjenopptatt.
På veien hjem stoppet vi ved et hotpools, og alle sammen gledet seg stort, helt til vi så at vannet boblet av grønne alger, og var så skittent av vi så ikke en cm ned i vannet, men likevel vi hoppet uti, og etterpå trodde vi det skulle gro alger og mose over hele oss. Da vi endelig kom tilbake til campen var det tid for å hoppe inn i andre klær. (les: ingen dusj eller vaskefasiliteter ved campen). Før det ble servert halvkokt spaghetti og kjøttsaus til middag før alle sammen hev seg på flasken. Etterhvert dro noen på byen og noen ble sittende igjen på campen. Alle sovnet vel tidlig, men hadde urolig søvn da folkene som kom hjem fra byen hadde virkelig slått seg 'vrang' og hylte op hele campen. Iallefall, vi våknet til en ny raftedag: Søndag.
Søndag raftet vi i Wairoa River like ved Tauranga, og det var av vansligste grad. Skal ikke klage, for det var meget tøfft:-D Vi hadde det kjempekoslig, og kjempegøy, og i dag hadde vi norsk båt med kun twist of Sweden, og selvfølgelig i form av Anna Gulbøy(intern). :-D
Jeg kom meg etterhvert hjem, og sengen ble raskt funnet for melking stod på programmet mandags morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar