Hjertelig takk!

Tusen hjertelig takk til alle dere som har overført penger til meg, og jeg er nemlig utrulig glad for at dere støtter meg :-D Takk skal dere ha!

Ellers sitter jeg midt på lyse dagen og skriver blogg. Jo, det er fordi min kjære vertsmor sendte meg på dataen for å begynne å planlegge tur til min familie som kommer over om fire uker og seks dager - nøyaktig.

Som dere alle vet fra før så hater jeg å ha orden i sysakene, eller jeg syns det er bare greit å ha orden i sysakene, men jeg liker ikke at alt ansvar er på meg - hele tiden. Men iallefall, jeg har fått gjort noen rundsøk og det er bare noen små detaljer som gjenstår, så er alt planlagt.

Det høljer ned regn og det blåser helt forferdelig i dag, så det er godt å vite at jeg ikke skal gjøre noe annet enn å melke i dag, selv om det er et ork i seg selv når været er så trist.
Jeg har også fått vite at temperaturen på denne tiden av året er unormalt lav, og at det egentlig skulle ha vært shortsvær i alle kanter. Jeg synes det er rart, for jeg må dra på meg ullundertøyet når jeg våkner om morgenen. Så jeg tror de lurer oss med dette varme været. Iallefall er jeg sikker på at det kommer en dag, og da blir jeg ikke så høy hatten.

Det er også bare to dager til helg, og i helgen bli det(mest sannsynlig) mer vindrikking og to dagers rafting. Jeg skal pakke som en helt, og alt skal pakke i plastposer, for vi skal ligge i telt hele helgen, og jeg har ikke lyst til å våkne med at alt er dyngende vått. Jeg hater telturer, spesielt når det regner. Og sånn som dagen i dag er, ser det ikke lyst ut for helgen.

Vi skal rafte i en middels vanskelig elv på lørdag og en vanskelig grads elv på søndag. Jeg kommer til å sitte med skrekkslagne blikk før vi allerede har begynt, og gjett om hvem som kommer til å klynke med halen mellom beina av redsel før vi begynner turen, jo meg! Ja, jeg har innrømmet for lenge siden at jeg er en pyse når det gjelder fart og høyder, der jeg ikke har kontroll. Men jeg tar utfordringen selv om jeg kjenner adrenalinet pumpe rundt i kroppen min allerede nå.

Ellers så sendte Hanne meg verdens kosligste mail, med beskrivelse av min brusdagsgave, og jeg skal få plukke den ut om to uker, og jeg kommer ikke til å røpe hva det er for noe før den tid. Hadde det ikke vært for Hanne så?! Hun er bare en helt enestående person, og hvem hadde vel visst at vi skulle komme så godt overens da gitt.

Ellers så har jeg hørt på mange fine, søte sanger i det siste, og har faktisk hatt litt hjemlengsel. Så til alle dere som sitter hjemme og snufser og gråter for at jeg ikke kommer hjem på enda fire måneder og 13 dager, trøst dere med at jeg tenker på dere også. Ganske mye mer enn det dere tror. Jeg har nemlig skumle planer for å hjemsøke dere når jeg kommer hjem, og da blir dere mer redd, og kanskje kommer tilbake til de planer at dere vil sende meg tilbake igjen.

Fyogfy for en skrivekløe jeg har av og til.
Jeg får komme meg tilbake til virkeligheten, og kanskje kjøre meg en tur inn til Putaruru, og gjort noen ærender?! Men det regner, så det høljer! Da mener jeg bokstavelig talt, høljer ned som i en dusj. Værste jeg noen gang har sett, værre en regnskurene Norge har av og til.