I dag fikk jeg det ærefulle oppdrag med å lage middag.
Saken er den at jeg egentlig skulle ha gjort det for et par måneder siden, da min mor sendte risengrynsgrøtgryn i posten til meg. Jeg har virkelig savnet alle lørdagene med grøt til middag. Minner meg virkelig om middager etter et eller annet hesteløp i nærheten av hjemmet. Helst en kald vinterdag.
Kjenner kroppen fylles med en tilfredstillende følelse når jeg kjenner lukten av risengrynsgrøt. Familien rundt matbordet, og diskutering på høyt nivå :-) Men skal ikke bli for sentimental her nå.
Allerede ved tre-tiden kokte jeg opp risen og vannet og litt melk. Deretter lot jeg det stå i en halvannen tilmes tid, og når klokken var fem begynte jeg å koke opp alt, før jeg lot det hvile seg en halvtime før servering. Min kjære vertsmor var svært tilfreds med at jeg lagde mat, og styra rundt meg med andre ting, og lurkikket over skuldren min for å se på denne merkelige retten jeg lagde.
Da vertsfar kom springende inn dørene for middag var første utbrudd: 'Jeg spiser da ikke forkost til middag'. Jeg ler så tårene triller av han noen ganger, og han blir dermed da meget fornærmet, men jeg bryr meg ikke. Jeg bruker egentlig å le hele tiden så skjønner ikke hva han skal bli så sur for. Men tilbake til saken, jeg stod der å instruerte mine vertsforeldre hvordan man skulle gjøre dette, og vertsfar tok verdens minste porsjon for han trodde han måtte kjøre seg en tur inn til byen for å kjøpe seg hamburger. Og da vi alle tre satt i taushet det første minuttet de smakte, trodde jeg at jeg skulle dø. Enn om de ikke likte maten min?
Men joda, vertsmor var svært positivt overassket, og hun synes det ver kjempegodt, og mettende. Vertsfar brukte litt lenger til på å tenke, men han sa det var veldig godt og tok seg en porsjon til.
Så nå har de smakt norsk mat her i huset, vel og merke serverte jeg uten spekemat, da de ikke har hverken flatbrød eller spekemat her nede. Det er skuffende men slik er det med oss vikinger! Hehe!
Ellers er det i dag, kun sju dager til mamma, pappa, Bård Einar, Andrea og Ole Gunnar kommer! Jeg gleder meg, og kjenner dagene går litt sakte! Føler de ikke trenger det, for da går det enda saktere til OA kommer! Huff, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves - og det er ganske sant!
Foto: http://www.rundhaugmartnan.no/bilder/siv_holmin/nissegrot_640.JPG
Graut e godt !
SvarSlett