!

Liker ikke å tenke på at det jeg gjør er noe av det siste jeg gjør. Jeg har mine siste melkinger med ku, jeg har mine siste måltid med vertsfamilien, jeg har mine siste stunder med vertsbarna, har mine siste gåturer over paddocken mellom huset mitt og hovedhuset før jeg drar til Norge.

Jeg liker heller ikke å ta farvel. Er verdens værste person til å gjøre det. Bare tanken får tårene til å velle i øynene mine.

På søndag blir det en av mine siste rideturer hos naboen. Hun lurte på hvor jeg ville, og jeg svarte stranden. Så vi skal faktisk til stranden å ri hest på søndag. Jeg gleder meg vilt, og synes det er morsomt å tenke på at hun ville gjøre noe så spesielt for meg.

Jeg syntes det var hardt å si hadet til de hjemme når jeg dro i august, men det er jammen hardt og si farvel til det livet du har her og. Og dette livet kommer jeg aldri tilbake til, ALDRI!

Men dere må ikke misforstå i den retning at jeg ikke vil hjem, for det vil jeg mer enn gjerne. Det er bare det at det er så rart å si farvel. Tanken på å ikke gjøre dette flere ganger.

Nå er jeg altfor sentimental. Slenger inn et bilde av maskina vi bruker til å kappe ved.

Hot

Sånn skjer det ut utafor baderomsvinduet mitt i kveld!
Nedafor skjer du bilda fra gåturen min:)



Ja, om ikke luftfuktigheten er nok, skal jo sola overstige alle mulige uv-skalaer som finnes. Sola rett og slett svir merker i huden for tiden.
Bruker solkrem - og takk for at det virker bra eller så hadde jeg sett ut som en svidd neger(les: solbrent).

I helgen hadde jeg fri, og planen var Hamilton lørdag, og jeg kom meg av sted. Skulle egentlig treffe Feitze der, men han hadde jo selvfølgelig funnet fiskestanga og en fiskebpt og dratt til sjøs. Så jeg vandret i Hamilton alene hele dagen, vindusshoppet og drakk kakao. Koslig å ha litt tid for seg selv - herlig frihet. Jeg var også nok en gan på kino alene, og jeg så filmen 'It's Complicated'. Morsom film, og bra handling, men rar avslutning. Moralsk på sett og vis - så storyn var jo grei.
Etter det fant jeg senga hjemme hos meg selv, falt i dyp søvn og våknet ikke før tolv timer senere.

Søndag tok jeg meg tid til å vaske det lille kottet mitt før jeg tok på ... kremt ... treningstøyet og kjørte meg selv til en plass hvor pensjonistene synes det er veldig koslig å gå. Turen en vei er på 4,7km og er omregnet til å ta ca 1,5time. Jeg gikk tur/retur og brukte to timer. Da følte jeg meg sprek, iallefall litt sprekere enn pensjonistene som vallet rundt med på stien.

I dag stod jeg opp samtidig med solen og det viste seg at klokken var slagen fem da jeg våknet. Jøsses tenkte jeg dette blir en lang dag. I bakhodet visste jeg at vi skulle starte med å kutte opp ved, og stable. Så vi begynte, jeg og Steve. svetten silte og rant og solen stekte godt på huden. Vi jobbet raskt og effektivt og er så og si i dette øyeblikk halvveis.

Nå i kveld fikk jeg vite at jeg har jobbet i 35 grader i dag. Ikke rart vi kokte og stekte mens vi drev på med kuttingen. Men overlevde - klapp på skulderen til meg.
I morgen skal jeg hente kyr i en bratt paddock - litt spent på hvordan det skal gå - men greier meg nok :) Er jo så flink atte !

Luft

Det nærmer seg med stormskritt avreise til Norge. Sykt å tenke på at jeg har vært her så lenge. Skal nyte den siste tiden her nede. Men en ting er sikkert: det er ikke siste gangen jeg er her. Smaken på å reise rundt og oppleve ting ligger på tunga, og jeg smatter godt på den. Så det blir vel en del reising i fremtiden.

Den siste tiden har det vært høy lyftfuktighet her nede, og den ligger på rundt 90-95%. Det er sykt. Klærne tørker ikke på snora, søkkvåte regnklær etter melking tørker aldri, og støvlene mine er konstant våte. Ikke nok med det, så går jeg rundt med konstant hodepine - noe som er helt forferdelig til tider. Fluene og myggen stikker som aldri før, og jeg ser ut som en kjøttkake på beina!

Nok klaging på været.

Sist helg var jeg i Tauranga og koste meg sammen med foreldrene til Hanne, Hanne herself, OleErik og Gard. Jeg ble gående store deler av lørdagen alene da Hanne var dehydrert, OleErik sykebror og Gard fyllesyk. Men jeg koste meg, gikk tur, gikk i alle butikkene i shoppinggata, og var en tur på kino.

Jeg synes fortsatt at Tauranga og Mount Maunganui er verdens flotteste plass :)

Har ikke så mye å skrive annet enn at det er fri i helgen igjen, og har ikke peil på hva jeg skal gjøre. Så er det nok en uke med melking. Har forresten kun sytten melkinger igjen i skrivende øyeblikk før sørøyaturen. Jippi Hurra :)

Hoho, i postkassen!

Ikke mye brev i min postkasse nei, men kom til å tenke på at håper alle som fikk julekort i posten fikk noe å glede seg over?

Her går dagene i varme, litt skyer og mest sol. Ja, masse sol. Ser ut som en indianer for tiden, og har ikke fått mindre lyst til å miste farge, men tror jeg må være forsiktig med huden min også.

Jeg er ferdig med å vaske melkeanlegg, og jeg føler meg allerede ti ganger sterkere enn da jeg startet. Det e bra musklene kommer - det liker jeg iallefall!

I går kveld var det tid for pubnite, på en ny pub! Jeg strevde som vanlig med å finne fram, men etter noen rånerunder i byen fant jeg fram, og der satt det en haug med folk å spiste mat. Jeg gjorde meg totalt blakk på turen i Wellington i helgen, og følte med plutselig som ei kirkerotte da jeg så alle sammen spiste mat rundt meg. Heldigvis er jeg ikke så nøye på maten, for jeg er nemlig altspiser(det ser man på meg), så jeg tok restene av Hannes salat, og restene av Ole Eriks burger. - Å jammen ble jeg ikke mett. Heldige meg.

Ellers går det fram mot helg, og i helgen skal jeg være sammen med Hanne og foreldrene og Ole Erik OG Gard :) Det blir koslig. De skal til Tauranga så da følger jeg etter, og finner meg et lite rom en eller annen plassen. (Ja, jeg har råd, fikk lønn i dag).

Ellers tror jeg ikke det er mye skrive, men må prøve å være litt grei å skriv noen få ord. Der er jo bare seks og en halv uke til det blir stopp på bloggingen. - Jøsses - tiden går :)

Jeg lovet bilder og her kommer de!

Utkledning på stor f :)

Så søøøt :)

Sexie mannfolk JA :D

Det nån som har det med å kle sæ ut! Ja d e ein mannj!

Dårlig blogger?

Janei, her går dagene unna i en fei, eller nei?! Jeg har ikke hatt mye internett den siste tiden, og når jeg har hatt det har tiden vært for minimal til å skrive.

For, som dere sikkert har skjønt, er jeg en skriver, og synes det er godt å sette noen ord ned på papiret. Eller pc-skjermen.

Det er nøyaktig 8 dager siden jeg sa farvel til min kjære, og nøyaktig 8 dager siden tårene haglet. Ja, ufattelig vondt å si hadet for en liten stund. Men det har allerde nærmet seg enda en uke til jeg skal hjem. Og tiden flyr egentlig fortere enn det jeg hadde trodd. Synes ikke det er lenge siden jeg telte 20 uker til at Odd-Arve skulle komme. Men nå er de nitten dagene flydd avsted, og nå venter nedtellingen til hjemkomst!

Den siste uken jobbet jeg kun to og en halv dag, dvs fem melkinger og litt andre jobber innimellom. Tirsdag var første arbeidsdag, og jeg brukte fire timer på å klippe plenen som hadde vokst seg stor på tre uker. Ja, da mener jeg stor. Jeg var gjennomvåt av svette, så ut som jeg hadde badet i gress, og tårene randt pga allergi! Men jobben var gjort. Mitt store oppdrag nå i etterkant har vært å vaske melkeanlegget, ja tak og vegger og det som er. I går og i dag har jeg vasket taket, og skuldrene mine er så opphengte nå at jeg ser ut som en gammel mann! (eller kjærring, sia jeg er hunkjønn).

Nå hopper jeg tilbake i tid, men torsdag etter melking dro jeg til Evonne. Hun er opprinnelig fra England, var trainee her i NZ 07/08 og er nå tilbake og jobber på gård igjen. Saken er at vi dro til Wellington i helgen på stor ståhei-fest som samlet rundt tretti tusen på en rugbystadion. Noen av de beste rugbylagene i verden var samlet der i helgen og hadde en turnering. Det betyr at det er utkledning i stor grad i to dager, og alle sammen er fulle og har det kjempemorro. Jeg og evonne satt i solsteken hele dagen, og vi har jammen meg blitt brune på disse to dagene, og vi var overassket selv. Det ble lite festing, men vi danset og hadde det kjempegøy. Jeg kunne ha skrevet i megadetalj hva som skjedde, men skuldrene mine sier neitakk!

Så da får vi håpe det blir lagt ut bilder i nærmeste fremtid :)