Dårlig blogger?

Janei, her går dagene unna i en fei, eller nei?! Jeg har ikke hatt mye internett den siste tiden, og når jeg har hatt det har tiden vært for minimal til å skrive.

For, som dere sikkert har skjønt, er jeg en skriver, og synes det er godt å sette noen ord ned på papiret. Eller pc-skjermen.

Det er nøyaktig 8 dager siden jeg sa farvel til min kjære, og nøyaktig 8 dager siden tårene haglet. Ja, ufattelig vondt å si hadet for en liten stund. Men det har allerde nærmet seg enda en uke til jeg skal hjem. Og tiden flyr egentlig fortere enn det jeg hadde trodd. Synes ikke det er lenge siden jeg telte 20 uker til at Odd-Arve skulle komme. Men nå er de nitten dagene flydd avsted, og nå venter nedtellingen til hjemkomst!

Den siste uken jobbet jeg kun to og en halv dag, dvs fem melkinger og litt andre jobber innimellom. Tirsdag var første arbeidsdag, og jeg brukte fire timer på å klippe plenen som hadde vokst seg stor på tre uker. Ja, da mener jeg stor. Jeg var gjennomvåt av svette, så ut som jeg hadde badet i gress, og tårene randt pga allergi! Men jobben var gjort. Mitt store oppdrag nå i etterkant har vært å vaske melkeanlegget, ja tak og vegger og det som er. I går og i dag har jeg vasket taket, og skuldrene mine er så opphengte nå at jeg ser ut som en gammel mann! (eller kjærring, sia jeg er hunkjønn).

Nå hopper jeg tilbake i tid, men torsdag etter melking dro jeg til Evonne. Hun er opprinnelig fra England, var trainee her i NZ 07/08 og er nå tilbake og jobber på gård igjen. Saken er at vi dro til Wellington i helgen på stor ståhei-fest som samlet rundt tretti tusen på en rugbystadion. Noen av de beste rugbylagene i verden var samlet der i helgen og hadde en turnering. Det betyr at det er utkledning i stor grad i to dager, og alle sammen er fulle og har det kjempemorro. Jeg og evonne satt i solsteken hele dagen, og vi har jammen meg blitt brune på disse to dagene, og vi var overassket selv. Det ble lite festing, men vi danset og hadde det kjempegøy. Jeg kunne ha skrevet i megadetalj hva som skjedde, men skuldrene mine sier neitakk!

Så da får vi håpe det blir lagt ut bilder i nærmeste fremtid :)