Wellington

I går formiddag kom vi til Napier, den lille søte byen med Art Deco - stil. Byen er ikke så stor, men desto søtere.

Vi valgte samme motell som jeg hadde gjort med min familie, og vi overlevde natten uten aircondition og nattlig besøk. Min kjære ble meget skuffet da jeg hadde valgt et motel uten ac, og det resulterte i at alle vinduer, pluss døren, stod på vidt gap en del av natten. Og vi kunne ha fått indianere(maorier) på besøk som lik så godt kunnet voldta oss, som å spise oss levende. Heldigvis bestemte vi oss for å lukke døra før vi falt i dyp søvn, men verdisakene lå fortsatt i trusa gjennom hele natten!

Men før vi falt i dyp søvn var vi en tur på Napiers strand, og så på det grønne havet som smeltet med den blå himmelen i horisonten. Et nydelig syn. På stranden spiste vi romantisk lunsj og dyppet stortåa i vannet. Det går nemlig ikke an å bade ved Napier på grunn av undervannstrømmer, og det er lett for å drukne. Det går an å bade, men ikke anbefalt, mente jeg - så selvfølgelig vil ikke alle gå etter anbefalninger og trosser understrømmene. Synes det er farlig å tenke på det jeg - vips så er man borte i havet.

Vi var også på National Aquarium of New Zealand i Napier. De har slik en runde for å se på alt, men selv før vi begynte runden så startet OA og mase om disse haiene, og han trippet nesten igjennom hele turen og maste om hvor disse haiene var, og når han tilslutt kom fram til undervannstunnelen med hai, ble han skuffet over å se hvor små de var. Kutt ut liksom! Her prøver jeg å være guide på beste evne, og så blir han skuffet. Men etter å ha sett litt nærmere på dem så var de kanskje ikke 'så' små da. Menn er som forvokste barn av og til.

Vi spiste romantisk middag på en resturant med masse god mat. Dårlig service, men maten var desto bedre. Vi var helt alene på restauranten, og vi kunne ikke hatt det bedre. Ventet ikke lenge for å få maten nei!

I dag har vi tuslet litt rundt omkring i Napier, det skulle resultere i shopping for meg.... Meeeen? Neida... Det endte med shopping for min kjære, og jeg fikk da putta på han et par plagg(les: opptil flere) og da blir damen alltid fornøyd! (Fikk også kjøpt et par skjorter til min lillebror - ja det er på bestilling fra min mor).

Etter en fæl frapuccino på Starbucks, satte vi kursen mot Wellington - og her er vi. På et søtt lite motell, som hverken er for stort eller lite. Desverre ingen aircondition, men vi får håpe OA overlever uansett - vinduene skal iallefall være på vidt gap!

'Hvorfor er det ikke tang her?'

Meg og kjærest :-)

Glassblåsing

Meg i thermal park :)

Flotte Rotorua(der var vi i helgen)

Odd-Arve i thermal park!

Vi befinner oss i Taupo, altså midt i landet på nordøya. Og her har vi også NZ største innsjø, og har selvfølgelig navnet Lake Taupo.

Odd-Arve våknet klokken ni i dag, og følte seg i tipp topp form - derfor var det bare å dra seg opp av sengen og lage frokost til 'det syke barnet'. Ja, man må jo stelle litt bra med disse mannfolka iblandt! Så det ble en enkel frokost før vi dro inn til sentrum for å treffe Hannepanne.

Der ble det lunsj, og en kaffekopp(les: glass med cola) før vi dro bort til et senter som hadde kun honningprodukter. Der gikk vi rundt og tuslet, så på bier, smakte på honning, og kjøpte litt av hvert. Etter hvert kom vi oss i bilen, og dro rett bort til en plass der de drev med glassblåsing. Der fikk vi se en hel seanse med glassblåsing - og det var virkelig kult - og meget varmt. Det må være slitsomt å jobbe i et så varmt miljø hele tiden. Men de var flinke ja :-)

Hanne dro hjem etter en liten ettermiddagslunsj, og masse prating. Jeg og Odd-Arve tok frem svømmetøyet, og tok en tur ned til innsjøen, og det var da Odd-Arve kom med stjernekommentaren om at hvorfor det ikke var noe tang i sjøen. Da måtte jeg forklare han at vi var midt inne i landet og det var lite saltvann rundt omkring.

Jeg hoppet først uti det 'kalde' vannet - tenk det da! Haha, da ble OA litt satt ut, men han kom seg nesten like fort utti han også! Litt stolt da skjønner dere :-)

Svimmel

Lørdag ventet vi lenge med å dra oss utenfor motelldøren vår, nemlig i feriemodus, og da er det ikke enkelt å komme seg ut av senga. Da vi kom oss i vei, fant vi ut om vi skulle i vei å se på varme kilder, boblende gjørme og litt Maori-kultur. Te Puie, eller noe sånt ble det kalt, da vi rundet hjørnet og skulle stille oss i kø kom det en mann rett bort til oss og klistret klistermerker på gensrene våre.
'Snik dere inn før noen ser dere, så sparer dere 160(nok) i inngangspenger pr pers'.
Jøsses, tenkte vi og takket og bukket dypt til denne snille mannen.

Disse klistermerkene var inngangsbilettene til denne parken, og ingen stod vakt i det vi gikk inn så vi tuslet rolig inn og gikk oss en runde i parken, en lang runde. Så på stemaer, geysir(faktisk!) og boblende gjørme. Koste oss skikkelig. Der sparte vi disse kronasjene, og selv om vi var imponert over opplegget var det vel litt i overkant i pris. Etter litt drikke og en is putret vi inn til sentrum for å dra i hot pools(varmt basseng).

Der svømte vi rundt og kjente kroppen slappe av og musklene løse seg. Deilig med stor D! Selv om vi trodde vi skulle koke ihjel i de varmeste bassengene som var rundt 43grader. 'Uvettige norsker kokte ihjel i basseng' - ser for meg overskriften i VG :-)

Etterpå koste vi oss på irsk bar med god mat - nachos. Det var ikke dårlig nei - og vi ble så mette at vi kunne ha trillet hjem - null problemos! Souvernir-shopping ble det og, og min kjære kjøpte seg to gensre, og tre t-skjorter. jøye meg sier jeg bare :-)

Da vi kom hjem ordnet vi oss til at vi skulle på avskjedsfest til en av traineene. Vi skulle bare dit og si hei til dem og tilbake å legge oss. For man må ha hvile hvis man skal på rafting dagen der på. Problemet ble midlertid at OA har fått samme virus som jeg har hatt - og stakkar han. Da mener jeg spysyke på høyeste nivå.

Det resulterte i null rafting i dag, men håper på å komme sterkere tilbake senere. Vi sjekket iallefall ut av motellet, og kjørte ned mot Taupo - og sjekket inn på et firestjerners motell med boblebad og greier. Vi har vært svært rolige i dag, men håper dagen i morgen blir mye bedre. Har booket to netter, så jeg håper på riverjet og litt spenning i morgen :-D

Alt fint med oss, bortsett fra sykdom - men det overlever vi :D

Kveite i New Zealand.

Jeg hentet Odd-Arve på flyplassen onsdagen cirka midt på dagen, og det var et møte med tårer, men mest latter og glede. Jeg var så utrolig glad for å se han, og han har ikke forandret seg et sekund heller. Og han er jo bare best, i mine øyne ja!

Vi pratet og pratet hele veien hjem, og det gikk non-stop. Pratet til vi var tørre i munnen. Vi stoppet på veien og spiste burger på veien hjem. Og vi fikk verdens tykkeste burgerlefse, den var sikkert fem cm tykk. Vi ble mette ja, men kanskje litt i overkant, så vi ble nesten kvalme. Vi kom hjem til mitt lille slott senere på kvelden, og fant sengen rimelig fort, for min kjære var meget rød om øynene da vi kom frem.

Torsdag bestemte vi oss for å dra i dyrepark, og det gjorde vi og, men aller først tok jeg frem firhjulingen og viste frem gården til min kjære, og forklarte hvordan vi gjorde forskjellige ting, og han ble svært imponert. Ting jeg tar som en selvfølge her nede, er ikke en selvfølge hjemme - så jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å få meg noen overaskelser når jeg kommer jeg(les: aha-opplevelser).

Vi tok turen fatt mot en dyrepark, der vi fikk se aper, sjimpanser, kattedyr, giraff, sebra, antilope, bøffel, hyene og selvfølgelig kjempestore nesehorn. Helt fantastisk. Vi koste oss, og det var ikke så mange i parken denne dagen så vi gikk rundt og suste i et par timer der inne.

Etterpå suste vi fire mil ut mot kysten der vi skulle se på svart sandstrand. Og det første vi gjorde var å jumpe rett uti svart gjørme, og det var ikke behagelig. Men etter å ha kavet med leire opptil midt på leggen i cirka hundre meter, kom vi oss til en strand, med svart sand! Ganske utrolig og spesielt. Så der vasset vi litt rundt, og kjente på den herlige sanden før vi satte kursen hjem til min vertsfamilie som stod med middag klar på kvelden og vi spiste og utvekslet noen ord. Rett før sengetid tok jeg og OA bilen og kjørte til Waikato River som er rett borti høgget her, og tok et lite nattbad. Et sted fullt av campere, og vi stoppet bilen, hev oss ut i vannet, svømte i to sekunder, opp igjen, og kjørte hjem igjen. Haha!

I dag tok vi turen til Rotorua, og besøkte gutta(Ole Erik og Gard). Hanne husmor hadde laget lunsj til oss, kyllingbacon og stekt egg - og det var jammen meg himmelsk. Etter sladdertimen, ble Hanne med inn til byen og fant et motel til meg og OA, før vi dro til Gondolen. Hanne og Odd-Arve tok skyswing, og etterpå kjørte vi olabiler nedigjennom skogen:-) Kjempekult.

Ellers i kveld kom Evonne, og gutta for å spille bowling. Og vi hadde to team: Evonne, Ole Erik og Gard på et lag, og jeg, Odd-Arve og Hanne på et. Gjett hvem som vant sammenlagt på alle tre rundene? Joda, selveste team Hanne, Odd-Arve og Anne Line. Haha, loooosers :-)

Vi skal være i Rotorua i helgen og skal kose oss, håper på rafting i morgen da:-)

Ti tusen sommerfugler i magen!

Men før jeg forteller noe annet.

Mandagkveld satt jeg i stuen til mine vertsforeldre og tittet på nyheter, og vet dere hva? Men jeg satt i shorts og t-skjorte (og faktisk frøs av de tyve plussgradenene her nede) hadde de et tyvesekunders innslag om NORGE på NZ nyheter. Ja, ikke ringere annet enn om kulden, og de viste fantastiske vinterbildet fra Trøndelag, og de kunne meddele at det hadde vært nede i thirty below(minus treti grader), men at det norske folket ikke gjorde det stort utav det, og de var overassket over at barna var ute å lekte i den temperaturen. Ja, barnehagebarn fra Norge har vært på Tv i NZ - FANTASTISK! Jeg var hoppende glad etterpå, og jeg frøs ikke like mye.

I skrivende stund sitter jeg hos kompanjong Hanne, hun har forsåvidt hoppet i køyen, og jeg skal følge etter om noen få strakser.

Jeg, har etter tre dager med spyvirus, endelig kommet med på føttene igjen. I går desinfiserte jeg den lille hytten min, og skulle egentlig jobbe i dag før jeg skal hente Odd-Arve på flyplassen i morgen. Men jeg fikk fri i dag av mine vertsforeldre(for de hadde tydeligvis ikke passende nok jobb til meg). Så det betød at jeg stakk av fra min egen farm ti minutter etter at jeg våknet i dag morges, og satte kursen mot Rotorua for å treffe Hanne. Der spankulerte vi rundt, og gjorde så og si ingenting. (det var på håret at jeg fikk med parkbot i dag, men jeg slapp unna på millimetern).

Samma det, vi spankulerte rundt som to sofistikerte høner, før vi satte kursen mot Hannes residens. Vi fant ut at jeg skulle hjelpe henne og melke, og jeg sa ikke nei takk til det. Sa da fikk Hannes vertsfar fri fra melking, og Hanne hadde for første gang ansvaret for en melking alene. Vi melket tett opp mot sekshundre kyr(nesten dobbelte antall enn på min farm) på to timer og fem minutter, og kunne fem på ti i kveld, sette oss godt tilbake i sofaen og nyte stillheten. Det var kjempekjekt å melke på en annen plass enn sin egen farm.

Nå er det fjorten timer til jeg skal se min kjære igjen, og jeg gleder meg som en svært liten unge, og kan ikke forstå at jeg endelig skal få se han igjen etter fem og en halv måned. Det skal lbli utrolig delig. Og dere skjønner at det or rundt titusen sommerfugler i magen min akkurat nå, og det blir helt sikkert ikke noen mindre ettersom tiden går. Lurer på om jeg får sove i kveld?

Blogginnlegg igjen!

Snakket med min kjære mor i går, og hun får visst mye tilbakemledinger fra folk som leser bloggen min, og kjære vene, dere lesere er vel en skokk av venner av venner, og slektninger som befinner seg på andre siden av slektstreet til grandtanten min! Haha, iallefall må jeg si at det hadde vært koslig å få tilbakemeldinger da :-) Og om dere ikke får det til så spør om hjelp da vel !

Det var dagens tips til leserne!

Her går det strålende bra, jeg har gravd frem trær i løpet av halve dagen idag, og det endte med at tidenes største regnskur kom midt under jobbingen. Det resulterte i at min lyseblå arbeidsdress, ble mørkeblå(les: våt). Men jeg fikk jobbet meg gjennom det, tross noen mindre pene gloser ut av min munn. Ja, jeg vasket meg med såpe etterpå! Ellers har jeg passet barn, hjulpet til å melke, og passer barn nå igjen!

Jeg klager ikke, for jeg får mer enn nok timer, og vel så det! Fri dag i morgen, og da skal jeg kjøre til Hanne og tilbringe litt tid med henne. Kjenner at jeg faktisk trenger denne fridagen selv om det ikke er lenge siden jeg hadde ferie!(fem dager siden). Også er jeg så bortskjemt at jeg går ut i ferie igjen på onsdag! Da kommer nemlig min kjære! Det skal bli utrolig deilig å få han nedover, og treffe han etter fem og en halv måned borte fra hverandre. Er kjærligheten og egenviljen sterk nok, klarer man det meste! :-) Hardt har det vært, men ingen har hatt tanken på å ende forholdet! Jeg er meget glad i Odd-Arve min!

Vi er inn i andre sommermåned i NZ nå, og jeg må si jeg er overassket over meg selv. Jeg holder ut varmen, og jeg tror ikke jeg har klaget et sekund. Eller jo, jeg klager når luftfuktigheten stiger over 85%, og da skal jeg si dere at det er klamt! klærne sitter som klistret og alt vannet bare renner av deg! Men jeg har overlevd, og i dag er vel første dagen på over en måned at jeg har hodepine igjen! Har vært veldig flink med å drikke vann, og jeg imponerer stadig meg selv! :-)

Nå har jeg skrevet et innlegg uten innhold, men greit nok er det.

Long time, no writing!

Da har min kjære familie forlatt landet, ja for hele fire dager siden! Savnet er utrolig stort.

I Tauranga koste vi oss for det meste på starnden, og hygget oss med shopping og strandliv. Ikke så mye mer å fortelle egentlig!
Eller jo, Andrea kjøpte seg bikini til tusen kroner! Ja, tro det eller ei! Menmen, snakker vi sneksi dame i knallrød bikini?

Den 30.desember sjekket vi inn til huset vårt i hjemlandsbyen min, Putaruru. Vi gjorde ikke annet enn å slappe av og surre litt rundt. Før vi hoppet i seng om kvelden.

Vi våknet på nyttårsaften til knallblå himmel, et langstrakt landevær, og en temperatur på godt over tredve grader. Vi kjørte over fjellet, nok en gang til Rotorua, der vi booket frihjulingtur til gutta. Ole Gunnar hadde vel blitt litt skuffet om han ikke hadde fått kjørt firhjuling i NZ. Og etter litt sulling på Countdown i Rotorua, var det guttas tur til å kjøre villmann i skogen en times tid. Damene lekte sofistirkerte og tok seg en kakao og sladret litt. Vi satt heller ikke på hvilken som helst cafe, Starbucks! Jeg er simpelthen forelsket i Starbucks!

Etter firhjulingtur var det å kjøre hjem de støvete gutta, som hoppet sporen straks i dusjen, og duftet lavendel da de kom ut igjen. Mamma stelte i stand til årets nyttårsfestmåltid som ble kjøptepizza! Vi koste oss og drakk, og for oss over atten ble det en ølur, eller vin(jaja, den skulle være søt, men den heslige mannen på countdown tok ut de sureste vinene for meg - snakke om tulling). Over midnatt gikk vi oss en tur, og må si det var den kjedligste nyttårsaften ever. Ingen raketter, og vi satt å så på en stjernetom himmel under et busskur! Snakker vi om nordmenn i utlandet?

Første nyttårsdag ble brukt i dyrepark, der vi fikk se lama, possum, geit, gris, shettis, fisk og vann. Store høydepunktet var matingen av løvene. Sommervikaren var nok noe nervøs for til og med jeg hørte ikke hva han sa! Men iallefall, vi fikk se løvene, og det var spektakulert!

Andre nyttårsdag, åkte vi til Auckland, NZ's store by. Vi brukte godt en time på å finne motellet vårt da kartet vi brukte var like liten som en terning! Men tilslutt fant vi fram til et motell som hadde sine glansdager på åttitallet. Bra bilder i annonsen lyver. Etterhvert tok vi oss en tur til downtown, internett, og middag. Det resulterte i en parkeringsbot, og masse argumentering med en servitør som ikke forstod hva gluten var! Menmen, vi overlevde.
Vi dro tilbake til motellet og brukte siste kvelden på å snakke sammen os spise masse sjokolade!

Tredje januar måtte jeg sende de kjære hjem igjen, og tårer ble det også denne gangen men ikke i så store mengder da!

Mandag morgen melket jeg igjen, og slik skal dagene gå frem til at Odd-Arve kommer! Jeg er lei allerede for akkurat nå må jeg grave frem femhundrede tre igjen! Og jeg er allergisk som en hest med høysnue! Jeg blir så lei! Men skal nok overleve! Og skal nok bli ferdig! Jaja! Får håpe det er siste gangen jeg gjør det!