Siste kveld

Da er siste kvelden sammen med min utrolig herlige kjæreste kommet. Det har vært noen fantastiske dager, og vi har opplevd mye. Jeg må ærlig innrømme at det blir meget hardt og si farvel i morgen. Men slik er livet, og det er kun 8 uker og en dag til vi treffes igjen - og det er overkommelig. Jeg ser enden av dette eventyret jeg har hatt her nede, men jeg skal dra nytte av de siste ukene uansett. Jeg bor/lever her nede kun en gang - tror ikke jeg kommer til å gjøre det samme senere. Selv om jeg kommer til å reise en del i fremtiden.

I dag kjørte vi fra Kaitaia og ned til Auckland, og vi brukte godt og vel fire timer nedover. Og da vi ankom byen kjørte vi litt jallataxi i utkanten av sentrum og måtte lese kart et par gange før vi endelig fikk rotet oss til et parkeringshus i sentrum. Da var det gåavstand til o'store Skytower. Måtte jo selvfølgelig vise frem litt usikt, MEN; det viste seg at været var ikke på vår side, og tåken drev inn fra kysten, og det var veldig liten utsikt å se - men fikk sett litt! Ellers skjedde det noe svært spesielt mens vi var oppe i tårnet i dag - vi satte ring på fingeren til hverandre - så nå er vi kjempeoffisielt forlovet :) Det ble feiret med god middag på restaurant - å så sofistikerte som vi er måtte vi selfølgelig spise PASTA! NAM!

Her kommer bilder fra de siste dagene!

Up North

Fredag sjekket vi ut av motellet og suste ned til sentrum for å spise frokost, der traff vi en kompis. Kjære Feitze. Han er trainee sammen med meg, og bor her nord i landet. Han satte seg ned sammen med oss, og snakket med oss. Feitze snakket så sakte at til og med OA skjønte han, og ingenting er bedre enn det! Han fortalte oss om hva vi kunne gjør i området, og han anbefalte oss å kjøre en rundtur, og gå en skogstur her, og gjøre noe der. Etter en lang frokost tok vi farvel med han og vi startet vår kjøretur fredag.
Først til Dargaville der vi kjøpte oss baguetter, og kjørte mot stranden - R. Der kjørte vi bilen ut på hardpakket strand og tok lunsjen. Vi råna litt rundt på stranden og solte oss litt før vi satte kursen litt nordover, og på veien fikk vi se mye fin natur. Eller naturen er ikke så grønn her oppe i nord for det er så tørt, så det er nesten ørkenlandskap - men det er fint fordi da - utsikten altså!

Vi stoppet også en plass i ingenmannsland der vi gikk en halvtimestid i NZ skog - eller bush som man kaller det her nede. Så vi fikk gjort det også!

Vi la turen over til et lite sted kalt Paihia - Hanne og Oleerik har vært her så de anbefalte det! Vi sjekket inn på et søtt lite motell, og fikk dusjet oss og fikset oss for middag, og middagen ble inntatt på sveitsisk restaurant - eller de kalte seg det ja! I følge min kjære, som har en tante i Sveits, mente at dette var en reataurant helt uten sveitsisk stil. Ikke en pastarett, ikke en sveitsisk vin, og middagen var så tørr at du skulle tro den var laget i Nigeria! Så nedtur! Iallefall: vi gleder oss til å besøke Sveits for å få et ordentlig godt måltid(les: pasta)!

I dag fant vi veien til stranden meget fort, og der slikket vi sol i et par timer før vi bestemte oss for å ta turen enda lenger nord. Ja, helt til spissen av nordøya der stillehavet og det tasmanske hav møtes. Tjohei, det tok oss tre timer å komme opp dit - og de siste ti milene var de kjedligste i mitt liv. Kjørte gjennom et ørkenlandskap der det tilsammen bodde femti mennesker - ja for et liv sier jeg!

Men vi fikk se det nordligste punktet, og det var flott der. Blåsten stod fra alle kanter, og det var virkelig et syn. Og man kunne se tydelig hvor de to verdenshavene møttes - veldig spesielt!
Etterpå raskjørte vi til ninty mile beach, og skulle kjøre rally på nok en hardpakket strand. Men da vi kom frem viste det seg at et helt slektstreff av japanesere hadde kjørt seg fast i den myke sanden(før du kommer til stranden). De stod der og halte og dro, lokale maorier prøvde forgjeves og hjelpe! Bestefar på hvertfall hundre år satt stakkarslig på en av sandynene, og kom seg ikke opp en gang da han skulle flytte deg. De fikk bilen opp til slutt, men japaneserne er jo som oftest kjent for å gjennomføre disse attraksjonene, så jammen kom ikke den gule toyota previan susende gjennom luften for å komme seg på stranden. Vi lo iallefall godt - og de fikk no kjørt noen runder på stranden. Om de kom seg over den myke sanden for å kjøre tilbake vites ikke.

Vi har nå booket inn på et søtt motell, der vi har en airconditioner som bråker værre en lokaltoget her nede. Så det blir nok en søt nattesøvn i natt !

Bilder kommer i morgen! i promise!

Rotorua og Rafting

Skremt?

Vi bikker nesten

I går(onsdag) var det duket for rafting, allerede klokken ti om morgenen. Vi satte oss i bilen og kjørte og etter tyve minutter var vi fremme ved campen. Vi hadde to guider, og det var et annet kjærestepar fra NZ som skulle være med i tilegg til oss to. Odd-Arve var hvitt som et laken fra da vi våknet om morgenen til vi var ferdige med raftingen.

Til opplysning var det samme rafting som jeg dro familyn på, så jeg har jo vært gjennom det, men må si adrenalinet pumpet like bra nå som sist, og det er jo kjempeålreit! Og det var nok en gang utrolig tøøfft. Og som sagt, fallet på sju meter, er det største i verden de gjør med turister. Utrolig altså. Det er alltid en fjerdedels sjans for at man velter om, og vi gjorde heller ikke det denne gangen - lucky!

Etter raftingen sullet vi rundt i rotorua, jeg fikk kjøpt med nye joggesko, og det ble konsumert litt kakao. Tilslutt endte vi opp på pubnite. I det pubniten startet, startet også tordenværet, helt kaos rundt omkring og det lynte og tordnet samtidig. Da kom det nesten en utrygg følelse snikende, men det gikk bra!

I dag har vi kjørt igjennom Auckland og opp til Whangarei. Her er det overskyet at the moment, og vi har nettopp spist på en søt italiensk restaurant. Følte ikke akkurat at vi var i New Zealand mens vi spiste, men det gjør ikke noe. Måtte få et avbrekk fra New Zealand også! :)

I morgen skal vi lenger nord, og mer bilkjøring. Hadde vel den lengste strekningen i dag på ca seks time - tjoooohoooo!

SAU OG KU!

Da har jeg og Odd-Arve hatt en dag der vi ikke har gjort stort, bare tuslet rundt og slappet av. Noe på grunn av det svært fuktige været som gjorde at jeg har hatt dundrende hodepine i dag! Surt, men det gikk over etter å ha slukt et par paracetter.

Vi har også kommet oss såpass langt nord på nordøya at vi kunne innom min vertsgård og hente tingene mine som OA skal ha med seg hjem. Det skal bli ei hard nøtt å knekke når vi skal pakke alt ned i kofferten, men vi skal nok klare det. Ellers kjørte vi tilbake til Rotorua, og ligger nå på et motell som det stinker av - fordi vi ligger tett ved der det kommer varme kilder opp i fra bakken, altså svovel. Må bare understreke at det lukter ikke godt i det hele tatt, og man kan bli litt svimmel av det.

Ellers har vi møgelvandret, og kjørt oss en tur i nørområdet. Vi booket til rafting i morgen, og det skjer klokken ti.. Lurer på hvordan det skal gå!

Vi har besøkt Hanne i kveld, og det var som alltid kjempekos, og vi brakte med oss pizza til den lille piken så hun fikk litt mat. Selvfølgelig ble det hennes favoritt fra Pizza Hut. Er vi ikke snille?

Vi kom også inn på temaet 'antall dyr på NZ' og selv om hun har skrevet det på sin egen blogg( www.hannesagriventure.blogspot.com ) må jeg bare understreke at det er mye mer sau og ku enn vi tror, altså ca 35 millioner MELKENDE KYR, OG RUNDT 85 MILLIONER SAU! Jeg ble ganske stille, og haka mi henger slenger i grusen fortsatt! 'Æ bli stillj!'!

Som dere sikkert ikke har fått med dere har jeg også ødelagt kameraet til min kjære, så nå blir det lite bilder også. Jeg er så ikke-smart!

Lykkelig!

Da har vi kommet oss til Otrohanga, en liten øde plass in the middle of ingenting!

Jeg må kanskje fortelle i kronologisk rekkefølge hvis dette skal bli en ålreit fortellermåte, eller hur?

Iallefall fredag morgen tok vi fatt på hovedveien igjen, og målet vårt var New Plymouth, men siden det hadde tatt oss fem-seks timer og kjørt hele veien frem fant vi ut at vi skulle kjøre halvveis, og målet vårt ble Wanganui. Da vi kom frem sjekket vi inn på et søtt lite motell, og kjørte inn til byen. Der vandret vi på promenaden langs den svært skitne elva, og så på folk som fisket middag! Jaja, for et liv sier jeg. Ellers fant vi oss en liten isbar, der vi kjøpte is og koste oss. Ellers sullet vi rundt før vi tok mot til oss og bestilte middag. Vi trodde ikke vi skulle få et stort måltid, men jammen sa jeg smør! Største biffen som var stekt på en meget beundringsverdig måte, og helt nydelig saus! Vi trillet bort til bilen og spvnet sporen straks da vi la oss i sengen - nesten så man skulle tro det var sovepiller i maten!

Lørdag kjørte vi surfeveien opp til New Plymouth og vi fikk med oss fine utsikter til havet, og vi fant også en søt liten strand. Der badet folk ja, selv om været var hustrig. Skjønner godt folk blir døve ved å bo ved havet for jeg hadde øresus i mange timer etterpå. Iallefall vi kom oss til New Plymouth, lette en time etter et ledig motell, da alle sammen var opptatt. Sett på maken, du! Skjønner ikke hvorfor alle skal på samme plass! Men vi fant et motell, der internetten kostet flesk og finskjorte, så vi bestemte oss for å ha et par datafrie dager. Vi vandret rundt i sentrum og gjorde oss kjent, før vi fant fram til en restaurant som serverte verdens rareste pizza. Pizza med stekt banan!

Søndag var vi på museum og en tur på stranden - strand med svart sand. Før strandturen smurte jeg inn min kjære med solkrem så det holdt. Lille kveita mi skal ikke bli solbrent. Jeg tenkte ikke noe vindere over meg selv, for jeg er ganske så solbrun fra før av, og er heller ikke den personen som blir solbrent så fort. Men etter to timer ved stranden i sola, viste det seg at på de stedene på kroppen der jeg ikke hadde solt meg hadde fått nok nå. Jeg var knallrød og det sved som værst! Men det er bedre nå. Etter strandturen bestemte vi oss for å gå på et steak house rett borti gaten, og vi kledde oss fint begge to og tuslet bort dit. Vi var skrubbsultne, og bestemte oss fort for hva vi ville ha. Det føltes ut som det tok år og dag før vi fikk maten(og vi var alene i restauranten til og med). Men da det begynte å ry inn med folk så kom maten, og da priste vi oss lykkelig for at vi var først i køen. Etter verdens beste biff, med saus og stekt potet trillet vi tilbake til motellrommet, skiftet antrekk og gikk oss en lang tur på promenaden langs havet. Det var svakt opplyst langs den flott asfalterte promenaden og det ga et helt romantisk setting.

Vi snakket mye på turen, og da vi satte oss ned for å se på månen som speilte seg i havets overflate og kikket på lasteskipene som var på vei inn i havnen fridde jeg til min kjære. Tenk det da, det gjorde jeg - og jeg fikk et selvsikkert ja, og et stort kyss. Så nå er jeg forlovet kjære venner :) Og jeg er verdens lykkeligste!

Idag reiste vi opp hit, til Otrohanga. Det tok oss ca tre timer, og da vi kom frem bestemte jeg meg for å booke tur på black water rafting. Det betyr rafting i huler og grotter under jorden. Den eneste lyskilden du har er lykta du har på hjelmen. Det var helt fantastisk, og litt skummelt. Vi fikk også se glowworms - lysende ormer - altså ikke ormer i det forstand at de kommer og spiser oss. Men de sender ut et spesielt lys(en blanding mellom et protein og oksygen) for å tiltrekke seg mygg osv som de kan spise. Jeg fikk ikke med meg hele historien om hva de blir, men dere skjønner tegninga. Disse ormene gir et fantastisk blått lys som er nydelig å se på når du vandrer gjennomvåt i en stinkende våtdrakt igjennom en iskald hule! Jeg var mer opptatt av å ikke bli spist av ormene, men de er jo mer redd for meg..

Nå er vi slitne etter raftingen, så jeg tenker det blir mat og sovetid snart.! *sukk*. Det er jo nesten mer travelt å ha ferie!

Bilderas!

Pine og Larve på nye eventyr!

Vi våknet til en ny dag i dag, selv om søvnen har vært dårlig i natt. Ikke like enkelt når man ikke er vant til å ligg i en liten dobbeltseng, og jeg er jo som vanlig veldig bredskuldret, så det var ikke så enkelt for Odd-Arve og tilpasse seg den plassen han fikk udelt etter at jeg hadde sovnet. Men vi overlevde, uten større skader!

Vi hadde bestemt oss for at min 'kjære' toyota corolla skulle få en hvildag, så i dag skulle vi bruke bena. Og like etter en mettende frokost ute på et kinesisk bakeri, tok vi beina fatt mot downtown. Her må jeg si at jeg ble svært imponert, og for første gang siden jeg kom hit så jeg et skikkelig kjøpesenter! For her i NZ er det ganske vanlig å bare finne et lite rom å lage en butikk uten å gjør noe stort utav det, men i downtown var det skikkelig gjort, og det føltes ut som jeg var i en annen verden. Vi gikk litt frem og tilbake før vi fant 'the cabel car', nesten som fløien i Bergen, bare mye mindre, og gamlere. Uansett vi betalte og kom oss opp på toppen der vi fikk et fint overblikk over Wellington. Vi gikk litt rundt i den botaniske hagen, og på kabelbil-museet! Etterhvert tok vi turen ned til downtown igjen!

Jeg fikk plutselig lyst på en rundtur med guidet tur for å se på ulike scener fra Ringenes Herre filmene. Og vi meldte oss på! Odd-Arve litt skuffet over å dra på en tur han overhodet ikke hadde intresse av! (Han har nemlig ikke sett et klipp fra Ringenes Herre!) Men jeg dro han med, og en hyggelig dame i slutten av femtiårene plukket oss opp, og hun var vår personlige guide gjennom hele turen! Flott med service da gitt. Vi fikk også se hvor filmindustrien til NZ holdt til. Og jeg må si det virket som vi hadde kommet inn på et industriområdet - ingenting virket som om det hadde noe med Peter Jackson å gjøre. Vi fikk til og med se parliamentet, et bygg som er verdt ca ti millioner nz dollar - hvor filmskaperen har sitt eget kontor, og er nærmest som et hotell for andre regissører som kommer på besøk. Og det var nok eneste bygning som skilte seg ut også.

Ellers vandret vi litt rundt og fikk sett en film om hvordan de skaper filmer, og plasser som de har brukt til å spille inn filmen og ulike filmer som Peter Jackson har regissert! Svært intressant, og Odd-Arve var litt imponert uansett.

Etter en to-og-en-halv-timers gudet tur, tok vi turen til museet i Wellington. Der fikk vi sett litt om landlivet på NZ og sjølivet, pluss litt om jordskjelv og andre aktiviteter som skjer NZ! Kjempestort og fint museum som inneholdt mye mer enn det man skulle tro. og skulle jeg ha fortalt alt hadde jeg vel holdt på i timesvis her!

Noe annet som er veldig rart å tenke på er at det kun er ca ni uker til jeg skal hjem. Det er jo ikke lenge i det hele tatt. Det skal bli rart og litt deilig å komme hjem.

BEKLAGER MEN FÅR IKKE LASTET OPP BILDER I DETTE ØYEBLIKK !