Hjemreise

Nå har den siste uken gått her nede, og den har gått kjempefort på en måte men også veldig sakte.

Jeg har melket morgen og kveld, og har vasket huset mitt ut og inn. Brukte god tid på å vaske. Fikk faktisk to dager på å gjøre alt arbeidet. Jeg tok meg derfor litt for godt tid til det, men til gjengjeld godkjente de vaksingen min og jeg fikk dra til Auckland på lørdag. Jeg hadde ikke mer energi til å være på gården. Og tanken på å si hadebra, er veldig hard for meg. Gråter jo bare på tanken.

Hele familien samlet seg utenfor mitt lille hus for å si hadebra til meg, eller jeg sa med store bokstaver at de kun fikk se 'sees igjen'. Jack og Emma har vært overalt på meg de siste to dagene, og Emma har fortalt meg masse masse at hun kommer til å savne meg. Det er trist å se en fir-åring sitte å se deg i øynene og si det til deg. Jack har vært veldig kosete de siste dagene. Han er jo knappe to år, men han skjønner jo litt hva som skjer - selv om han ikke kommer til å huske meg.

Jeg fikk verdens beste avskjedsgave og avskjedsmiddag. Verdens beste pastarett som Debbie lager, med bacon og sopp :) Også fikk jeg fotoalbum. De fleste bilder med meg på, men litt av gården osv også. Jeg ble skikkelig glad, og måtte ta det i meg for å ikke begynne å grine.

I auckland lørdagskveld ble det vindrikking i store mengder. Det endte med at vinen måtte i retur fra magen min, og jeg var i seng før halv elleve. Jeg var kanskje ikke så full. Men når magen er fylt opp med sommerfugler helt til svelget, og matlysten ikke har vært på topp den siste uken sier det seg selv hvordan du reagerer på alkoholen. Derfor ble det en rolig søndag, frem til Hanne og svenskene kom. Da ble det mat før jeg og Hanne ruslet litt rundt på Sylvia Park - et megastort kjøpesenter.
Vi var så sofistikerte at vi tok toget ut dit og da vi ankom kjøpesenteret så vi både til høyre og venstre, og vi så ikke endene på det en gang. Så vi måtte bare ta en sjans på enten høyre eller venstre. Søren, så langt et kjøpesenter har jeg ikke vært borti.

I dag kom vi oss til flyplassen etter mye om og men da trege svensker ikke fikk gjort greiene i banken i rett tid. Det endte med at jeg og Hanne måtte pakke for det svenske paret, og vi kom oss til flyplassen. Da jeg skulle sjekke inn, ble det mye om og med siden det viste seg at bestillingen min var kansellert. Tydeligvis en stor datafeil. Tårene presset på og damen bak skranken forklarte alt hun kunne. Jeg ble et øyeblikk hysterisk, men med Hanne ved min side så går jo sånne ting alltid bra. For roligere person enn henne kan jeg ikke tenke meg. Null stress i joggedress.

Det nedte med at den snille søte næserdama bak skranken fikk booket meg til et fullsatt fly sammen med de andre traineene frem til København. Men hun kunne ikke hjelpe meg med bilett fra København og til Oslo. Men hun satte meg på vent for bilett da. Så når vi ankom Singapore nå i kveld ringte vi og fikk bekreftet bilett til Oslo. Så nå er jo alt såre bra igjen.

Jeg må iallefall lære meg til å stresse ned i slike situasjoner. Men det er ikke like enkelt da. Enn om jeg hadde måttet sagt farvel til alle traineene i NZ da?

Flyturen over til Singapore gikk med til å se film(Avatar og Lovely Bones) pluss og spille megamasse på tv-spill! Hehe. Nå har vi den lengste etappen fremfor oss. Nemlig helt til København. Tolv timer på fly..

Dette er ikke siste innlegg enda. Skal legge inn bilder fra SørØya-turen og litt foskjellig før jeg sier hadebra til bloggen! Takk til dere som har fulgt med :)

'Home'

Sørøya var fantastisk. Jeg hadde en kjempetid sammen med 29 andre traineer fra land og strand fra hele verden.

Fjorten dager på buss, korte stopp her og der. Vi var innom store byer som Christchurch, Dunedin, Queenstown og Nelson. Flotte byer med masse aktivitet.

Det ble konsumert noe alkoholer, og det ble brukt en del penger. Men jeg har hatt en tur jeg ikke angrer et sekund på. Det har ikke vært en krangel på turen, ikke noe big drama. Alle har vært trivelige og blide - JA, PERFEKT!

Jeg har desverre ikke lagt over noen bilder, så det får dere senere.

Aktiviteter vi har gjort på turen er:
- Shopping i alle mulige slags gater
- Sightseeing
- Antarktisk senter - hvor vi fikk oppleve vinteren igjen. Hjemlengselen ble litt mindre da for å si det slik.
- Gått i verdens bratteste gate som befinner seg i Dunedin.
- Et døgns båttur i en fjord. (Rompa mi var bredere enn senga, og du kunne så å si puste inn i naboens øre hvis du ville)
- Isbrevandring
- Paintball (jeg fikk dog kun en blåflekk - jeg er nemlig alt for flink til å gjemme meg)

Dette er i hpvedtrekk hva vi har gjort. Vil dere ha detaljer får dere besøke Hannes blogg(hannesagriventure.blogspot.com).

Nå skal jeg jobbe i fire dager til, før det blir helg også hjemreise! Jøsses! Hvor mange ganger har jeg sagt på bloggen at dette eventyret er snart over - ja det er snart over! Skal jeg si det en gang til? Nei, kanskje ikke!

Sørøya

Melkeanlegget


I morgen er det avreise til sørøya. Gleder meg som en liten unge på julaften. Det skal bli morsomt å feire et oppholdet vi har hatt her. Det blir fjorten dager med buss, og masse alkohol og masse sprell :)

Jeg melket min siste melking i dag. Litt trist, men samtidig godt. Det var ikke en dårlig melking, men det er fortsatt kuer, fluer og masse møkk selv om vi er inne i første høstmåned.

Jeg har faktisk opplevd alle årstider her nede. En vintermåned, vår og sommer! Og nå en høstmåned. Utrolig greit egentlig.
Sitter faktisk å mirer over alt jeg har gjort her nede, og det er så utrolig mye mer enn hva jeg hadde forestilt meg.

De siste dagene har jeg ikke gjort noe spesielt. Gjort noen småting ute, og melket ku.

Mandag var jeg sammen med nabodama på stranda og red tre timers tur med hestene hennes. Det var herlig. Har aldri vært på stranda og ridd før, og det var et minne for livet. Kjenner rompa og lårene er litt stive i dag, men det går vel seg til.

Som dere ser så slenger jeg inn noen bilder også. Kos dere! Er hjemme til påske!

!

Liker ikke å tenke på at det jeg gjør er noe av det siste jeg gjør. Jeg har mine siste melkinger med ku, jeg har mine siste måltid med vertsfamilien, jeg har mine siste stunder med vertsbarna, har mine siste gåturer over paddocken mellom huset mitt og hovedhuset før jeg drar til Norge.

Jeg liker heller ikke å ta farvel. Er verdens værste person til å gjøre det. Bare tanken får tårene til å velle i øynene mine.

På søndag blir det en av mine siste rideturer hos naboen. Hun lurte på hvor jeg ville, og jeg svarte stranden. Så vi skal faktisk til stranden å ri hest på søndag. Jeg gleder meg vilt, og synes det er morsomt å tenke på at hun ville gjøre noe så spesielt for meg.

Jeg syntes det var hardt å si hadet til de hjemme når jeg dro i august, men det er jammen hardt og si farvel til det livet du har her og. Og dette livet kommer jeg aldri tilbake til, ALDRI!

Men dere må ikke misforstå i den retning at jeg ikke vil hjem, for det vil jeg mer enn gjerne. Det er bare det at det er så rart å si farvel. Tanken på å ikke gjøre dette flere ganger.

Nå er jeg altfor sentimental. Slenger inn et bilde av maskina vi bruker til å kappe ved.

Hot

Sånn skjer det ut utafor baderomsvinduet mitt i kveld!
Nedafor skjer du bilda fra gåturen min:)



Ja, om ikke luftfuktigheten er nok, skal jo sola overstige alle mulige uv-skalaer som finnes. Sola rett og slett svir merker i huden for tiden.
Bruker solkrem - og takk for at det virker bra eller så hadde jeg sett ut som en svidd neger(les: solbrent).

I helgen hadde jeg fri, og planen var Hamilton lørdag, og jeg kom meg av sted. Skulle egentlig treffe Feitze der, men han hadde jo selvfølgelig funnet fiskestanga og en fiskebpt og dratt til sjøs. Så jeg vandret i Hamilton alene hele dagen, vindusshoppet og drakk kakao. Koslig å ha litt tid for seg selv - herlig frihet. Jeg var også nok en gan på kino alene, og jeg så filmen 'It's Complicated'. Morsom film, og bra handling, men rar avslutning. Moralsk på sett og vis - så storyn var jo grei.
Etter det fant jeg senga hjemme hos meg selv, falt i dyp søvn og våknet ikke før tolv timer senere.

Søndag tok jeg meg tid til å vaske det lille kottet mitt før jeg tok på ... kremt ... treningstøyet og kjørte meg selv til en plass hvor pensjonistene synes det er veldig koslig å gå. Turen en vei er på 4,7km og er omregnet til å ta ca 1,5time. Jeg gikk tur/retur og brukte to timer. Da følte jeg meg sprek, iallefall litt sprekere enn pensjonistene som vallet rundt med på stien.

I dag stod jeg opp samtidig med solen og det viste seg at klokken var slagen fem da jeg våknet. Jøsses tenkte jeg dette blir en lang dag. I bakhodet visste jeg at vi skulle starte med å kutte opp ved, og stable. Så vi begynte, jeg og Steve. svetten silte og rant og solen stekte godt på huden. Vi jobbet raskt og effektivt og er så og si i dette øyeblikk halvveis.

Nå i kveld fikk jeg vite at jeg har jobbet i 35 grader i dag. Ikke rart vi kokte og stekte mens vi drev på med kuttingen. Men overlevde - klapp på skulderen til meg.
I morgen skal jeg hente kyr i en bratt paddock - litt spent på hvordan det skal gå - men greier meg nok :) Er jo så flink atte !

Luft

Det nærmer seg med stormskritt avreise til Norge. Sykt å tenke på at jeg har vært her så lenge. Skal nyte den siste tiden her nede. Men en ting er sikkert: det er ikke siste gangen jeg er her. Smaken på å reise rundt og oppleve ting ligger på tunga, og jeg smatter godt på den. Så det blir vel en del reising i fremtiden.

Den siste tiden har det vært høy lyftfuktighet her nede, og den ligger på rundt 90-95%. Det er sykt. Klærne tørker ikke på snora, søkkvåte regnklær etter melking tørker aldri, og støvlene mine er konstant våte. Ikke nok med det, så går jeg rundt med konstant hodepine - noe som er helt forferdelig til tider. Fluene og myggen stikker som aldri før, og jeg ser ut som en kjøttkake på beina!

Nok klaging på været.

Sist helg var jeg i Tauranga og koste meg sammen med foreldrene til Hanne, Hanne herself, OleErik og Gard. Jeg ble gående store deler av lørdagen alene da Hanne var dehydrert, OleErik sykebror og Gard fyllesyk. Men jeg koste meg, gikk tur, gikk i alle butikkene i shoppinggata, og var en tur på kino.

Jeg synes fortsatt at Tauranga og Mount Maunganui er verdens flotteste plass :)

Har ikke så mye å skrive annet enn at det er fri i helgen igjen, og har ikke peil på hva jeg skal gjøre. Så er det nok en uke med melking. Har forresten kun sytten melkinger igjen i skrivende øyeblikk før sørøyaturen. Jippi Hurra :)

Hoho, i postkassen!

Ikke mye brev i min postkasse nei, men kom til å tenke på at håper alle som fikk julekort i posten fikk noe å glede seg over?

Her går dagene i varme, litt skyer og mest sol. Ja, masse sol. Ser ut som en indianer for tiden, og har ikke fått mindre lyst til å miste farge, men tror jeg må være forsiktig med huden min også.

Jeg er ferdig med å vaske melkeanlegg, og jeg føler meg allerede ti ganger sterkere enn da jeg startet. Det e bra musklene kommer - det liker jeg iallefall!

I går kveld var det tid for pubnite, på en ny pub! Jeg strevde som vanlig med å finne fram, men etter noen rånerunder i byen fant jeg fram, og der satt det en haug med folk å spiste mat. Jeg gjorde meg totalt blakk på turen i Wellington i helgen, og følte med plutselig som ei kirkerotte da jeg så alle sammen spiste mat rundt meg. Heldigvis er jeg ikke så nøye på maten, for jeg er nemlig altspiser(det ser man på meg), så jeg tok restene av Hannes salat, og restene av Ole Eriks burger. - Å jammen ble jeg ikke mett. Heldige meg.

Ellers går det fram mot helg, og i helgen skal jeg være sammen med Hanne og foreldrene og Ole Erik OG Gard :) Det blir koslig. De skal til Tauranga så da følger jeg etter, og finner meg et lite rom en eller annen plassen. (Ja, jeg har råd, fikk lønn i dag).

Ellers tror jeg ikke det er mye skrive, men må prøve å være litt grei å skriv noen få ord. Der er jo bare seks og en halv uke til det blir stopp på bloggingen. - Jøsses - tiden går :)