Bøy og tøy i en gulbøy!

Ikke at jeg har bøyd og tøyd i så mange timer i dag. Ikke annet enn at sent i går kveld fikk jeg vite at det bare var å sove frem til klokken åtte i dag morges, og det gjorde jeg jammen meg å. Så var jeg barnevakt i et par timer, før jeg rundstøvsugde gjesterommet, skiftet på gjestesengene og strøk klær! Jøss, er jo nesten husmorskole her i gården.

Det var nemlig ikke noe gårdsjobber til overs til meg i dag, så jeg måtte 'ta meg til takke' med husarbeid. Ganske greit i grunnen, og jeg sier ikke nei takk til forandring heller. Men akk, forandringene går fort bort til det normale. Melking sammen med vertsfar står for tur i helgen, og jeg håper for guds skyld at det går knirkefritt. Ikke enkelt å sammarbeide med en som har melket kyr i tyve år, og jeg har knapt gjort det i to måneder. Men jeg skal nok greie meg fordi jeg ja.

Under melkingen i dag kommer vertsfar bort til meg og sier han må ned til huset for å¨ta en viktig telefon, og jeg sier ok. I farten får jeg beskjed om å melke sakte og i et rolig tempo. 'jøss' tenkte jeg. Jeg har jo tross alt melket litt for meg selv før, så jeg fortsatte i mitt rasforte tempo og melket to og en halv rad mens han var borte, og da han kom tilbake så fortsatte vi å melke litt, og plutselig var vi ferdige. Så kommer han bort til meg og spurte om hvor mange rader jeg melket, og jeg sa to og en halv.. Mannen var visst imponert, og jeg hadde gjort alt riktig. Jeg ristet på hodet, men greit å få ros for en jobb man gjør. Og jeg klager ikke!

Ellers er det svært lite som skjer i min lille verden her nede egentlig. Kan jo forsåvidt med stor samvittighet si at jeg snart ser ut som en neger :-D Mangler litt farge på rygg og mage, da folk her nede ser på det som en synd å gå i bikini. Haha, blir vel en dag med bikinisoling også.

Har den siste lille uken hatt vanvittig med hjemlengsel, og det er nok en to tre måneder siden jeg hadde slik hjemlengsel. Det kan vel ha sammenheng med at jeg leser noen trivelige blogger i blogglandia der de beskriver hvordan de ser for seg julen, og da satt jeg plutselig med hjemlengsel. En annen hjemlengsel er jo selvfølgelig alle personene rundt meg som er hjemme, og jeg savner bare det å stikke av om kveldene og treffe folk. Her er det jo kun onsdagskveldene jeg treffer folk, utenom frihelgene. Det er da et par kvelder der jeg bare sitter hjemme, og det er litt rart for meg som bruker å være opp og ned, og overalt til enhver tid. Skulle helst ha vært på fire steder samtidig. Ikke enkelt nei!

Så mine siste ord på bloggen i dag er: savner dere som er hjemme!

Planlegging på høyt nivå!

Her planlegges det i lange baner, og det går ikke fort i prossessen. Jeg er lat i sessen(baken) og er ganske treg av meg. Simpelten slik jeg bruker å være, bortsett fra når jeg er suprhyper stresset. Poenget er at jeg driver å planlegger turen til min mor og far, og mine tre kjære søsken(mangel på en fostersøster som bestemte seg for at hun skulle spare pengene). Det meste er egentlig hemmelig, men så fremt kan jeg fortelle at:
- Rafting i grad fem(fritt fall på sju meter)
- Fjelltur som starter klokken seks om morgenen.
- Soling
- Shopping
- Varme kilder
og masse mye mer. Jeg gleder meg til vise frem New Zealand for dem, og jeg tenker nok at de blir svært overassket :-)

Reiseguide er nok ikke mitt framtidige yrke, men erfaringen med det er jo greit å ha. Er ikke en som liker å styre folk med hva de skal gjøre, er heller en som henger på når det gjelder 'store' grupper.

Dessuten har jeg vært kjempeflink og skrevet julekort, så de som ser de får julekort må være beæret. Desverre har ikke skrivehånden min nok guts til å skrive femti julekort, så jeg satte en stopper på tyve stykker. Jeg er halvveis i skrivingen, og det gjenstår bare ti kort nå.

Ellers går dagene like 'trege' som før. Bortsett fra at i går var det nok en pubnite og vi skulle på ny pub. The Shed, lyder navnet. Og vi fikk beskjed fra vår söta bror at 'den låg i den stora gatan'. Og vi kjørte i den stora gatan frie ganger da vi for siste gang måtte ringe og spørre, og joda vi hadde oversett den fire ganger. Men når skiltet ikke er større en nummerskiltet på bilen, så er det ikke enkelt å få øye på den. Forøvrig var det den største puben jeg noen gang har sett.

Ellers hadde jeg sovmårrån i dag, og da fikk hjernen min tid til å bruke drømmeland, og det endte med sus og dus i twilight-harrypotter stil der det regjerte både trollmenn, hekser, vampyrer og dracula! Ja, snakker vi om vill fantasi.

Som dere ser så har jeg mer enn lite nok å skrive om akkurat i dette øyeblikk. Men tenkte det var lurest å fylle opp bloggen med unødvendig stoff, siden jeg ikke har internett fra neste tirsdag. Dere må jo ha noe dere kan pløye igjennom når jeg, sannsynligvis ikke, blogger på over en uke.

Ut av det blå.

Plutselig kom sommeren til New Zealand. Kvikksølvet steg rask over tredve grader i skyggen i går, og varmen kom snikende som en stikkende hodepine. Selv om mange liter med vann ble svelget i løpet av dagen hang hodepinen som et mørkt teppe over meg!

Det ble heller ikke bedre da jeg til kveldsmelkingen tenkte at siden det er så varmt så blir det sikkert dødens å bruke regnklærne i melkegraven i dag. Og jeg troppet opp i min blåe kjeledress, caps og forkle. Hva var det første som skjedde da jeg hadde melket førti kyr, jo da MØKK over hele meg. Så da var det bare å vrenge av seg og hive på seg våte regnklær(ikke tørket siden jeg vasket dem), og fortsette melkingene. Da var plutselig hidepineskyen forvandlet til en svært forbannet og mørk sky, men det kom seg etter noen banneord på norsk.

Jeg var også ute å red sammen med naboen i går, har nemlig fått meg passhest. Apaloosahest, hvit med to mørke flekker på seg og lyder navnet Malibu. Var tredje gangen jeg var ute sammen med henne i går. Og det sier seg i grunnen selv hvordan rompa mi føltes ut etter å ha ridd i to timer. Jeg fikk nesten ikke til å stå oppreist, men rekner med at lille rompestutten blir vant til dette etterhvert.

Ellers skal jeg ha første jobbhelg på over en halvannen måned, og i grunn skal det bli godt og litt rart. Mandag håper jeg at jeg skal ha fri da min kjære Hanne kommer til meg søndagskveld for å spise sjokkis, pottis, snakke og se film forhåpentligvis.

Kjære Hannmi, flytter enda litt lenger i fra meg nå, helt til en plass som heter Reporoa. Kommer til å savne det å flyge helt til Tauranga for å besøke henne. Gjett om jeg skal mobbe henne den dagen hun sender meg melding og sier at hun har kumøkk over hele seg. Æddabædda!

Ellers nærmer det seg jul, og Debbie(vertsmor) får besøk av sine foreldre i neste uke, og gjett hvem som må flyve rundt og gjøre husarbeid til de kommer?! Jo, jeg. Men det gjør ikke meg noe, er fornøyd med arbeidsoppgavene, og det er jo tross alt kun en jobb. Dessuten blir det ikke data på meg den tiden de er her, og de kan dukke opp når som helst egentlig. Så ikke tro at jeg har dødd selv om det ikke blir blogging. Håper å få til et par innlegg til før jeg tørrlegger bloggen for et par uker.

Raftingweekend

Fredag koppet jeg som en gal for å bli ferdig til rett tid. Hanne, Gard og Ole Erik skulle nemlig komme i Hanne's lille corolla(1,3 liter) og plukke meg opp før vi skulle rase ned til Taupo hvor leiren skulle være i helgen. Da jeg kom pustende og pesende inn fra fjøstellet fikk jeg melding om at de var femti minutter unna, så jeg tok det med ro, dusjet, pakket og la meg på senga og leste bok.

Åjoda, de kom. Og selvfølgelig har de vært på The Warehouse den ettermiddagen. Man må jo ha telt, og liggeunderlag når man skal på telttur. Og bilen var meget nedlesset, og Hannes hvite corolla så senket ut, og da vi kjørte bortover landeveien måtte vi være ekstra forsiktige med humper osv så vi ikke ødela fjæringer og diverse i den stakkars bilen. Måtte nesten gire ned til andre giret i oppoverbakker, men bilen dro som en helt og vi kom oss helberget frem!

Vel fremme i skumringen var det bare å begynne å sette opp telt. Og den vante fjellkvinne Hanne ræserleste ikke en gang bruksanvisningen før teltet var oppe i flott stand, da var det bare for Hanne og legge inn sin egen madrass og jeg et liggeunderlag. Så tok vi frem vinen og smakte godt på den. Da ble det mye snakking på svensk, norsk, dansk, tysk og ikke minst engelsk. Og kvelden gikk fort unna med vitser, stjernekikking før man fant teltet sitt. Og jeg må ærlig innrømme at rett før vi sovnet så krøp jeg 'inntil' Hanne for å ligge på madrass, og vi berget oss gjennom hele natten vi, og våknet frisk og uthvilt, eller ikke, på lørdagsmorgenen.

Da var det bare å sette seg på det nyklipte gresset og vente på frokost. Og når det klinger nyklipt gress i mine ører, begynner tårene og trille med en gang. Ikke fordi jeg synes synd på gresset men fordi jeg er megaallergisk, og det fikk jeg nok en gang oppleve i helgen. Frokosten var kvalmende rånebacon og en bløt omelett. Men iallefall, vi fikk i oss maten og kom oss av gårde til raftingen. En time og ti minutter i en liiiten tiny buss, der man satt sammenklemt. Så var det bare å hive seg i våtdrakten før man skulle kjøre enda ti minutter før man kom til elven man skulle rafte i. Det ble max norsk raftingbåt med twist of sweden and germany. Og i gang kom vi, og vi var alle i fyr og flamme hele første del av raftingen før sukker - og energinivået kom på et nivå under null, og vi satt kun i båten og møglet. Nesten ikke et ord ble utvekslet på siste halvdel. Etter raftingen fikk vi lunsj, og just fikk vi ikke energien tilbake, og pratingen ble nok en gang gjenopptatt.

På veien hjem stoppet vi ved et hotpools, og alle sammen gledet seg stort, helt til vi så at vannet boblet av grønne alger, og var så skittent av vi så ikke en cm ned i vannet, men likevel vi hoppet uti, og etterpå trodde vi det skulle gro alger og mose over hele oss. Da vi endelig kom tilbake til campen var det tid for å hoppe inn i andre klær. (les: ingen dusj eller vaskefasiliteter ved campen). Før det ble servert halvkokt spaghetti og kjøttsaus til middag før alle sammen hev seg på flasken. Etterhvert dro noen på byen og noen ble sittende igjen på campen. Alle sovnet vel tidlig, men hadde urolig søvn da folkene som kom hjem fra byen hadde virkelig slått seg 'vrang' og hylte op hele campen. Iallefall, vi våknet til en ny raftedag: Søndag.

Søndag raftet vi i Wairoa River like ved Tauranga, og det var av vansligste grad. Skal ikke klage, for det var meget tøfft:-D Vi hadde det kjempekoslig, og kjempegøy, og i dag hadde vi norsk båt med kun twist of Sweden, og selvfølgelig i form av Anna Gulbøy(intern). :-D

Jeg kom meg etterhvert hjem, og sengen ble raskt funnet for melking stod på programmet mandags morgen.

Hjertelig takk!

Tusen hjertelig takk til alle dere som har overført penger til meg, og jeg er nemlig utrulig glad for at dere støtter meg :-D Takk skal dere ha!

Ellers sitter jeg midt på lyse dagen og skriver blogg. Jo, det er fordi min kjære vertsmor sendte meg på dataen for å begynne å planlegge tur til min familie som kommer over om fire uker og seks dager - nøyaktig.

Som dere alle vet fra før så hater jeg å ha orden i sysakene, eller jeg syns det er bare greit å ha orden i sysakene, men jeg liker ikke at alt ansvar er på meg - hele tiden. Men iallefall, jeg har fått gjort noen rundsøk og det er bare noen små detaljer som gjenstår, så er alt planlagt.

Det høljer ned regn og det blåser helt forferdelig i dag, så det er godt å vite at jeg ikke skal gjøre noe annet enn å melke i dag, selv om det er et ork i seg selv når været er så trist.
Jeg har også fått vite at temperaturen på denne tiden av året er unormalt lav, og at det egentlig skulle ha vært shortsvær i alle kanter. Jeg synes det er rart, for jeg må dra på meg ullundertøyet når jeg våkner om morgenen. Så jeg tror de lurer oss med dette varme været. Iallefall er jeg sikker på at det kommer en dag, og da blir jeg ikke så høy hatten.

Det er også bare to dager til helg, og i helgen bli det(mest sannsynlig) mer vindrikking og to dagers rafting. Jeg skal pakke som en helt, og alt skal pakke i plastposer, for vi skal ligge i telt hele helgen, og jeg har ikke lyst til å våkne med at alt er dyngende vått. Jeg hater telturer, spesielt når det regner. Og sånn som dagen i dag er, ser det ikke lyst ut for helgen.

Vi skal rafte i en middels vanskelig elv på lørdag og en vanskelig grads elv på søndag. Jeg kommer til å sitte med skrekkslagne blikk før vi allerede har begynt, og gjett om hvem som kommer til å klynke med halen mellom beina av redsel før vi begynner turen, jo meg! Ja, jeg har innrømmet for lenge siden at jeg er en pyse når det gjelder fart og høyder, der jeg ikke har kontroll. Men jeg tar utfordringen selv om jeg kjenner adrenalinet pumpe rundt i kroppen min allerede nå.

Ellers så sendte Hanne meg verdens kosligste mail, med beskrivelse av min brusdagsgave, og jeg skal få plukke den ut om to uker, og jeg kommer ikke til å røpe hva det er for noe før den tid. Hadde det ikke vært for Hanne så?! Hun er bare en helt enestående person, og hvem hadde vel visst at vi skulle komme så godt overens da gitt.

Ellers så har jeg hørt på mange fine, søte sanger i det siste, og har faktisk hatt litt hjemlengsel. Så til alle dere som sitter hjemme og snufser og gråter for at jeg ikke kommer hjem på enda fire måneder og 13 dager, trøst dere med at jeg tenker på dere også. Ganske mye mer enn det dere tror. Jeg har nemlig skumle planer for å hjemsøke dere når jeg kommer hjem, og da blir dere mer redd, og kanskje kommer tilbake til de planer at dere vil sende meg tilbake igjen.

Fyogfy for en skrivekløe jeg har av og til.
Jeg får komme meg tilbake til virkeligheten, og kanskje kjøre meg en tur inn til Putaruru, og gjort noen ærender?! Men det regner, så det høljer! Da mener jeg bokstavelig talt, høljer ned som i en dusj. Værste jeg noen gang har sett, værre en regnskurene Norge har av og til.

Bursdagshelgen over!

Jeg har hatt verdens beste bursdagshelg, sammen med verdens beste makkere. Hadde aldri trodd at jeg skulle få det så bra på min bursdag. Iallefall!

Fredag freshte jeg sammen med Hanne, og vi satt oppe langt på natt og snakket lenge om alt mulig. Ja, vi er nesten som et gammelt ektepar. Vi snakker om alt. Fre insekter til ting som det ikke er vanlig å snakke om i dagliglivet. Haha!

Lørdag våknet vi klokken nullninullnull(09.00)! Da var det bare å hive seg rundt, og vi skulle jo bake. Eller jeg skulle bake. Vi lånte ovnen til gutte i Roy Rd. Men aller først måtte vi jo på butikken og handle. Countdown, som kjøpesenteret heter, har milelange reoler med uttallige utvalg av diverse varer. Ole Erik bestemte seg for at han og Gard skulle lage Taco til bursdagsmiddag. Og jeg ble straks veldig glad for det, for det er vel ca fire måneder siden jeg har spist Taco. Taco er jo bare megagodt. I tilegg skulle vi kjøpe inn til å lage kanelsnurrer, for jeg, bursdagsbarnet, skulle nemlig lage kanelsnurrer.

Men å finne gjær i NZ var ikke bare enkelt i det hele tatt. Vi norsker er jo veldig vant til fersk gjær. Men nei, vi fant ikke noe i kjøledisken, og etter å ha gått opp og ned alle reolene på Countdown ble vi ganske leie. Men så fant vi noe som heter Yeast. Bak på pakningeen så stod det at det var et middel som fikk brødet til å heve, så vi kjøpte det og tok sjansen på at det gikk greit.

I midlertid da vi kom hjem, og jeg skulle sette deig. Var jo oppskriften Hanne hadde funnet på norske. Et resultat av at innholdet av antall gram gjær skulle være i form av ferskgjær. Jeg ble meget oppgitt, da en tørrgjærpakke veide 8gram. Man kan jo ikke slenge oppi mange poser med tørrgjær. Men jeg tok den beslutning med å ta tre tørrgjørpakker oppi en dobbel deig. Og jovisst hevde deigen seg, og det er faktisk den beste søtdeigen jeg noen gang har satt.

Etterhvert kom Eli Anne og Olav kjørende fra Gisborne. De hadde frihelg, og ville gjerne joine oss. Derfor kjørte de hele fem timer bare for å feire bursdagen min, og gjett om jeg er glad for det da:-D

Iallefall på et pittelite kjøkken der det er så vidt til å stå to personer, ble fullstappet med tre stykker. Jeg bakte kanelsnurrer, og Gard og Ole Erik lagde Taco. Hanne (*kremt*) har tydeligvis lagt igjen husmorsevnene hjemme, og stod kun for vinservering til kokkene. Kanskje det er husmor nok det?

Iallefall, det ble verdens beste Tacomåltid drukket sammen med tre flasker vin og noen øl. Formen var iallefall stigende på samtlige norsker rundt bordet. Og vi hadde en finfin tid med masse skravling. Jeg fikk til og med blåse ut lys. Så snille de er de folka :-D

Det ble natta allerede klokken ett, og vi var derfor tidlig oppe søndags morgen. Da var det tid for Wildlife Park. Der vi fikk se lamaer, griser, fisker, geiter, sauer, esel, ALPAKKA og ikke minst LØVER! Jeg, Hanne, Eli Anne og Olav joina på dette, og vi storkoste oss selv om været tok oss på slutten.

Etterpå ble det film og jabbing i Roy Rd til gutta før jeg måtte finne nesen hjem til Waotu Rd. Deilig og komme hjem til sin egen seng, men det er så gøy å ut i helgene og være sammen med disse fantastiske menneskene. De gjør livet et hakk bedre uansett.:-)

Ellers så har jeg fått en svært koslig mail i dag fra min kompanjong og bestevenn Hanne! Hun sendte meg på mail hva hun ville gi meg i bursdagsgave og det er verdens beste gave, og er så uendelig glad i henne for det. Gaven skal jeg få om fjorten dager, og dere får vente til da for å høre hva det blir. Det er jo et uendelig utvalg så det er jo ikke enkelt!

?

Hva har jeg gjort i helgen?
Rett og slett ingenting, fordi vi ikke kom oss på Black Water Raftingen, og da ble lørdagsmorgenen brukt til å sove. Eller nei!

Etter en fredagskveld med kun filmer av Jim Carrey, var hodet mitt sprengt av latter og de underligste kommentarer, og derfor ble drømmeland deretter også. Jeg tror kanskje noe av sukkerinntaket i løpet av kvelden, som var i form av Cola, ikke gjorde hjernekapasiteten bedre. Men etter syv timer på sengegaveln våknet jeg ti på ni, LYS våken. Dessuten frøs jeg noe veldig. Så da var det bare å dra på seg klærne og glane tv.

Utover dagen ble det bestemt å bevege seg til Morrinsville, hvor kveldens party skulle foregå. Vi parkerte bilen hos mitt lille slott, og kjørte videre til Morrinsville. Da vi skulle finne fram til det huset vi skulle feste i måtte vi frem med karte og den grønne bibelen(der står alle adressene til traineene). Mobildekningen er ikke den beste i New Zealand, og rett utenfor Morrinsville(by) mistet vi rett og slett all dekning. Derfor ble det kartlesing og nummerleesing på vei utover, og joda fant fram gjorde vi.

Verten vår, danske Kristian, hadde sagt at det bare var å gå inn. Og vi lurte oss forsiktig inn, og hva ble vi møtt av? Joh, MUSELORT på hele kjøkkenbenken, svarte flekker over alt. Gulvet var vel ikke støvsugd på hvertfall et halvt år. Badekaret var fullt av grønt skum, og toalettet var verre enn et utedo. Det sier sitt. Iallefall så fant jeg en ubrukt Ajax-sprayflaske og (faktisk!) rene kluter. Jeg satte i gang med å spraye ned kjøkkenet mens guttene støvsugde kåken i rundt meg. Det så iallefall litt mer resepentabelt ut da vi var ferdige, men langt i fra greit.

Fy flate noe så ille er det lenge siden jeg har sett.

Men festen kom da i gang den. Jeg med min kjære vinflaske denne gangen fordi det ble for mye øl forrige helg. Vi var vel rundt 25 traineer der til sammen, og alle drakk seg 'gode og runde' i humøret. Alle sammen hadde en kjempetopp tid og jeg skal ikke klage. For jeg søvnet utendørs og ble heldigvis ffunnet og prøvd oppvarmet igjen, men jeg frøs fraktisk frem til at jeg fikk tatt meg en dusj søndagskveld!

Gøy å være på fest når alle er fra forskjellige land, og du blir sittende og snakke med folk hele tiden på litt halv-dansk, tysk, engelsk, norsk og svensk! Ikke helt enkelt dette. Men jeg hadde en kjempetid iallefall. Desverre ingen bilder akkurat nå. For Hannes kamera var tomt for batteri, og jeg har inget kamera. Vet at OleErik sitt kamera ble brukt! Men hvor er bildene?!

Dere skulle visst forresten ha fått galt kontonr sist og?! På bloggen. De som vil gi bursdag og/eller julegave: sett det inn på kontonr: 4266.14.50457 !